«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen.
Joh 21, 6-7
Det var morgen ved Tiberiassjøen. Disiplene nærmet seg land etter en mislykket natt. De hadde prøvd å finne veien tilbake til livet før møtet med Jesus. Der var det ingenting å hente. Men nå lysnet det av dag, en ny dag. I det lysskjæret ser de en mann stå på stranda. Han roper til dem at de må kaste garnet ut på høyre side av båten. Underlig nok gjør de som han sier. Kanskje føler de at det er noe kjent med situasjonen. Det som nå skjer, har de opplevd før. Garnet blir så full av fisk at de ikke klarer å dra den opp.
Det er da Johannes snur seg mot Peter og sier: “Det er Herren.” Da Peter hører det, reagerer han spontant. Han hopper i sjøen og svømmer i land. Og der står Herren og venter ham. Disiplene prøver å finne veien tilbake til tiden før Jesus. Da møter han opp og stopper dem. Han lar dem ikke gå tilbake, men ber dem bli med framover. Det blir morgen ved Tiberiassjøen. Den varsler en ny dag og en ny framtid sammen med Jesus.
Det er mange som har opplevd dette. Også en som har sagt ja til å følge Jesus, kan oppleve ting som gjør at han søker tilbake til det gamle livet. Kanskje ble en skuffelse over seg selv eller andre. Det ble ikke slik en hadde tenkt. Man prøver å sette en parentes rundt tiden en var en kristen.
Men det gamle livet blir heller ikke slik en hadde tenkt. Da er det godt å høre vitnesbyrd fra noen som har opplevd at nettopp i den situasjonen møtte Jesus opp igjen og ba dem snu. Han møtte dem med sin kjærlighet og godhet og ba dem bli med ham framover. Kanskje trenger du å møte ham slik denne morgenen?
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
