Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spise her?» De ga ham et stykke stekt fisk, og han tok det og spiste mens de så på.
Luk 24, 41-43
Vi sier av og til at noe er for godt til å være sant. Det var vel den følelsen disiplene hadde etter at Jesus gjentatte ganger viste seg for dem. Etter hvert fikk gleden og undringen rom og jaget forskrekkelsen og forvirringen bort. Og likevel, det tok tid før troen på oppstandelsen fikk skikkelig feste. De kunne ikke tro for bare glede og undring.
Jesus gjør noe med det på en konkret og realistisk måte. Han spør om de har noe å spise, og de gir ham et stykke stekt fisk. Det spiser han mens de ser på. Hvorfor gjør han det? Jo, for å vise dem at han er reelt til stede i deres verden, og ikke bare i en åndelig verden utenfor.
For Jesus var det maktpåliggende å vise dette, og for oss er det avgjørende viktig å få tak i. For hva var det som skjedde da Jesus døde og stod opp igjen? Vi framstiller det lett som det at han gikk gjennom døden og kom ut på den andre siden i den himmelske herlighet. Slik skal vi få tro at det er en vei fra død til herlighet også for oss, men dette er svært utilfredsstillende for en kjempende tro. Hvordan kan vi vite at det fins håp for oss her i tiden og i denne verden?
Derfor viser Jesus disiplene at han gikk gjennom døden og kom ut igjen på denne siden. Han som overvant dødens makt, er her, i vår verden. Det er her vi er med vår tvil og vår frykt, vår svakhet og dødsangst. Det er her vi trenger å møte ham. Gud skje takk, det er her han møter oss, tar oss i hånden og går med oss gjennom livet og døden til herligheten.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
