Palmesøndag – 10.04.22
Joh 12,1-13
Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde. Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus. Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Hun ofret det mest dyrebare hun hadde på Jesus! I dagens velstandssamfunn er det mange som har mye å rutte med. Maria var nok ikke sett på som en velstående kvinne, men likevel hadde hun en flaske med Nardus salve til 300 denarer, noe som tilsvarer rundt 500.000. Jeg merker at jeg selv blir litt skjelven av å tenke på at en salve kan koste så mye. Hvor Maria hadde fått salven fra, vites ikke. Kanskje var det arv?
Men uansett hvor den kom fra, det var det mest kostbare Maria hadde, og nå var hun villig til å ofre det på Jesus. Men Maria ofrer ikke først og fremst nardus salven til Jesus, hun ofrer seg selv. Hun overgir seg selv til Jesus og visualiserer det ved å bruke denne dyre salven på Jesus. Hun ville overgi seg til Jesus 100%. ingenting ville hun holde tilbake.
Judas var raskt ute med å irettesette. Dette var vel ikke nødvendig? Vi kunne vel brukt disse verdiene på en mye bedre måte? Det er nesten som å høre slangen i paradis som sier til Eva: Du kan vel ta deg et eple?
Hvordan er det så med oss som lever i 2022? Har du og jeg overgitt våre liv til Jesus? Og klarer vi å gi slipp på det dyreste vi har og la Jesus ta styringen over det?
Også i dag har vi både slanger og Judaser som prøver å friste oss til å vike fra veien sammen med Jesus. Du kan høre stemmer som sier: Det er vel ikke så viktig? Det kan vel ikke være så farlig – bare denne gangen? Du trenger vel ikke å gi kollekt hver gang? Du må jo ha di rett til å….?
Mange slike stemmer kan tale til oss både gjennom andre mennesker, og fra vårt indre. Men Jesus har allerede advart oss om at slik kom det til å bli, men så har han og lovet å gå med oss og hjelpe oss gjennom de fristelsene som kommer. Og når vi faller, så står han der fortsatt like kjærlig med sine utstrakte armer mot deg og meg og sier: Kom til meg du som strever.
