Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde.
Joh 20, 8-9
Disiplene hadde låst seg inne på et rom i Jerusalem. De var livredde. Det de hadde vært gjennom de siste dagene, hadde satt et støkk i dem. De hadde opplevd at det beste og fineste menneske de hadde kjent, var blitt brutalt arrestert. Uten skikkelig rettssak var han blitt dømt til døden og henrettet på den mest grusomme måte. Hvem kunne føle seg trygge etter dette?
Mens de sitter der, banker det intenst på døra, og de hører noen kvinner de kjenner, fortelle at de hadde vært ved graven og funnet den tom. Peter og Johannes styrter avsted. Johannes løper raskest og kommer først. Han kikker inn i graven og ser at den er tom. Så kommer Peter løpende og går rett inn i graven. Han ser det samme. Hva skal det bety?
I sitt evangelium forteller Johannes hva som skjedde. Da han trådte inn i graven, så han og trodde. Hva han trodde, følger i neste setning. Han trodde det som var sagt i de hellige skrifter om at Messias skulle stå opp fra de døde.
Men det var først etter at de hadde løpt for harde livet til Jesu grav og sett at den var tom, at de forsto hva Skriften talte om og hva Jesus hadde prøvd å forberede dem på. De hadde ikke trodd før de fikk se. Nettopp det er med til å gi deres vitnesbyrd troverdighet. På grunnlag av deres beretning er det vi tror på Jesu oppstandelse. Deres beretning er troverdig. Vi takker for det de fikk se, og vi tror som øyenvitnene gjør.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
