Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!
Matt 28, 5-6
Kvinnens vandring til Jesu grav er en vandring vi kjenner. Slik har alle mennesker måttet gå for å vise noen den siste ære eller uttrykke fortvilelse, sort og savn. Men kvinnenes vandring fikk en utgang som er enestående. Graven var tom, og det satt en engel der som sa noe som aldri før var blitt sagt ved en grav: “Han er ikke her, han er oppstått!” Så ble de vist stedet der han lå, slik at de med selvsyn kunne slå fast at det var sant.
Det underligste av alt var likevel at engelen sa at dette burde de ha ventet. Jesus hadde jo sagt at han skulle stå opp igjen. Der og da husket de vel at han hadde sagt noe slikt, men hvem kunne fatte hva det skulle bety? Nå så de det.
Kvinnene lette etter Jesus, den korsfestede. Engelen fortalte dem at de lette på feil sted. Han var ikke der. Etter Jesu oppstandelse vet vi at det bare er ett sted han ikke er, nemlig i graven. Nå kan han treffes alle steder, bare ikke der. Graven er tom, Jesus lever!
Like etterpå møtte kvinnene den oppstandne. Deres vandring for å finne Jesus ble ved graven til en vandring sammen med Jesus. Slik går det enhver som søker Gud i den korsfestede og oppstandne. Der møter han dem for aldri å skilles fra dem mer.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
