2 juledag – Stefanusdagen – 26.12.2021
Joh 16,1-4a
Dette har jeg sagt dere for at dere ikke skal bli ført til fall. De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud. Det skal de gjøre fordi de verken kjenner min Far eller meg. Dette har jeg sagt dere for at dere skal huske at jeg sa dette om dem, når deres tid kommer.
Stefanusdagen kommer midt i julefeiringen som en rød dag. Rød for blodets farge. Denne dagen er til minne om kirkens første martyr, Stefanus, som ble steinet til døde for sitt vitnesbyrd om Jesus. Dagen blir brukt til å sette fokus på forfølgelse av troende i dag. Budskapet Jesus vil ha frem, er at forfølgelse ikke er et nederlag i seg selv, men en forventet konsekvens av kirkens og kristnes bekjennelse av troen på Jesus.
I teksten fra Johannes 16, begynner Jesus med å si at han har sagt noe for at vi ikke skal bli ført til fall. Det han hadde sagt, står i avsnittet før vår tekst. Her forklarer Jesus disiplene at hat mot Jesus og hans ord, vil også ramme hans etterfølgere. Har verden forfulgt han, vil verden også forfølge dere som tror på meg.
At vi skjønner dette er viktig, så vi ikke blir ført til fall. Jesus ser faren for at vi kan falle fra troen dersom vi tror at forfølgelse er unaturlig for kristne. Da kan vi nemlig tro enten at Gud har forlatt oss om vi opplever forfølgelse. Eller at den kristne troen er underdannig og ikke har noe å stille opp mot andre religioner eller myndigheter i verden, siden den blir trykket ned på ulike måter. Vi kan til og med oppleve at mennesker tror de gjør Gud en tjeneste når de forfølger de som tror på Jesus. Paulus var en av dem som i sin iver etter å gjøre Guds vilje, forfulgte kristne. Han var også tilstede da den første martyr, Stefanus, ble steinet.
Vi i Norge vet ikke hva forfølgelse er. Vi har på ingen måte kjent det på kroppen. Vi har møtt motstand fra mennesker som ikke forstår kristne, eller som har en motstridende ideologi eller religion. Vi kan oppleve og bli mobbet og latterliggjort. Men vi har på ingen måte erfart organisert forfølgelse fra myndigheter eller religiøse grupper, slik våre søsken i andre land opplever. Mange tilber Jesus med livet som innsats. De gjør det for å vinne Livet med stor “L”. Disse er vår familie – våre søsken som lider. Og vi blir i Skriften oppfordret til å lide med dem som lider. Ikke minst gjelder dette når det handler om lemmer på vår egen kropp.
Aldri har så mange kristne blitt forfulgt for sin tros skyld som i vår tid. Hvorfor er det slik? Jesus forklarer det med at “…de verken kjenner min Far eller meg.” (v.3). Hadde de kjent Herren, hadde de ikke forfulgt hans barn. Derfor er den viktigste kampen mot forfølgelse det å være vitner om Jesus og forkynne hans evangelium. Å gjøre han kjent for alle folkeslag. Slik er også vår historie i Norge. Mange av de første som kom til Norge som misjonærer og de første kristne her til lands, måtte bøte med livet. Etter lang tid med Bibelens innflytelse er vårt land blant verdens beste å bo i, takket være Herren. Dette kan også bli historien til andre land. La oss bli med på å gjøre Jesu navn kjent også i de delene av verden der det er vanskeligst å være kristne. La oss be for våre søsken som er lys i disse mørke delen av vår verden.
