Såmannssøndag 9.02.2020
Luk 8,4–15
Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse:
«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»
Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal
se, men ikke se,
og høre, men ikke forstå.
Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.
Teksten denne gangen er en av de klassiske lignelsene Jesus fortalte folket, mange av dere er nok kjent med den.
Jesus samlet de som fulgte ham for å fortelle denne lignelsen. Lignelsen viser en sannhet i det kristne livet som vi kan ta til oss,- om såkorn, om vekst, om å bære frukt. Vi forstår godt symbolikken, om såkornet, Guds Ord, dette ordet som er hellig, sant, nådefullt, evig, – det er dette ordet vi må høre og som er utgangspunkt for all senere vekst og modning. Bildet gir oss et klassisk bilde på et kristent liv. Vi finner det igjen også andre steder i bibelen.
Det er et bilde på mitt kristne liv, – og også på all kristen
aktivitet, og tjeneste. Selv er vi et
sted på aksen mellom at såkornet er lagt i jorda, og fram til å bære fullmoden
frukt. I tjeneste og aktivitet er vi av
og til med og sår, av og til er vi med på å bidra, legge til rette, for vekst, av
og til er vi med å høste.
Vi oppdager også ord som nært hører med ordene i liknelsen om å så, om vekst,
om å bære frukt, – som at kornet legges i jorden, om røtter, forankring, om næring,
modning og å høste, – ord som alle nærer opp under det arbeidet Gud gjør i
oss. I alt er det han som virker, som
gir, i sin tid, bringer såkornet fram til frukt, ja hundre ganger det som ble
sådd, – det er det arbeidet som pågår i oss.
Dette er hva Jesus ønsker for ethvert kristent liv.
Hva kan så hindre veksten, hindre at vi etterhvert kan bære frukt ?
Jesus viser oss forskjellige mulige snublestener, vi ser at
den onde er aktiv, og tar vekk ordet fra vår bevissthet, han vil ikke at vi
skal tro og bli frelst. Jesus ber oss
stå i prøvelser vi måtte bli utsatt for.
Og være vár for den snublesten bekymringer kan være. Også rikdom kan fort gi oss feil fokus. Og nytelser, dvs. når vi lar begjæret ta
overhånd, og fråtsing, sløsing, overdådighet får plass i livene våre og gir oss
feil fokus og prioritering. Alt dette
til hinder for å bære fullmoden frukt.
Så; – vær årvåkne. Vår oppgave er
å legge det som kommer i vår vei i hans hender, – og stole på ham. Og faller noe av såkornet på steingrunn,
eller står i fare for å frarøves oss, vil Jesus være der for å hjelpe til. Han er den første til å komme oss til
unnsetning med førstehjelp hvis vi ber ham.
La ikke noe ta fokuset vekk fra ham, og hans tanker for oss; – såkorn, vekst,
bære frukt. Veksten skjer når vi blir
værende i det som er lagt i vår vei, blir hos ham. Veksten og frukten gir han, – i sin tid. Vår
kall er å bli værende i ham, – hans verk er å bringe fram frukt i oss. Ja, det er som om det henger en skrift på vårt
bygg, – «arbeid pågår». Vårt kall er å bli værende i ham, – hans verk
er å bringe såkornet fram til moden frukt, ja hundre ganger mer. Og etterhvert som frukten modnes, så blir den
mindre synlig for oss, og vårt blikk flyttes i stadig større og tydeligere grad
over på Jesus.
La min bønn bli – «Herre, la meg få ta vare på ditt ord i et fint og godt hjerte, og være utholdende, tilgjengelig for deg. La meg bli værende når jeg ikke forstår alt. La meg få vokse og bære frukt. Takk at du sørger for meg. Amen.»
Vennlig hilsen
Lars Harket
