Palmesøndag – Søndag 5. april 2020
Joh. 12,12-24
Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole. Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik. Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
Bakgrunnen for konge-besøk
Jesus kommer for å besøke de 3 søsken, Lasarus, Marta og Maria. Lasarus hadde vært død, men Jesus var kommet på 4. dagen etter han døde, og da luktet han allerede, og da gjorde Jesus han levende igjen under stor dramatikk. Derfor hadde de invitert til en etterfølgende fest for denne Jesus! Og det ryktedes raskt at Jesus igjen var i Betania og nå på vei inn i Jerusalem. Derfor strømmede folk til, for nå hadde de muligheten for å se denne mester, som gjorde så mange gode ting. Det samledes flere og flere og det var blitt riktig mange. Den store skare samlede grener av palmer for å bre dem ut på veien, der Jesus kom, for å hylle han som deres konge! Det var en euforisk stemning, og de ventede med forventning og glede på han, som hadde hjulpet så mange og spredt så mye godhet. Han som hadde gjort så mange underfulle ting, og senest gjort det umulige for mennesker, at mannen de kjente, Lasarus var etter 4 dager blitt levende igjen etter at han var død av en sykdom. Nå ventede de bare på at han kom, og da han kom ville de vise han den største hengivenhet. De fant palmene frem og bredte dem ut på veien, der han kom for å hylle han, som deres konge! Men i denne store skare var det mange forskjellige mennesker. Vi kan kanskje dele dem opp i 3 typer:
Noen hyller kongen
Det er de som hyller kongen ved å bre deres palmer ut på veien fordi de har møtt denne Jesus og var kommet til tro på han. De ville vise deres største ærbødighet og ære ved å bre palmene ut på veien. De eide i hjertet en hengivenhet og takknemlighet for at han var Messias som skulle komme å redde mennesker. Frelseren som de hadde ventet på ifølge skriftene. Nå hadde de møtt denne mester som hadde forvandlet deres liv og gitt dem troen og håpet.
Noen vil gjerne se Jesus.
Det er de som er nysgjerrige, noen av de var grekere, og de kom til Filip for å få mer å vite om denne Jesus. De kjente på en interesse for å se han og kanskje også bli bedre kjent med han etter hva de hadde hørt av rykter og vitnesbyrd fra mennesker som var blitt helbredet og fått tilgivelse for alle deres synder. Denne gruppe er alle de vakte, som har interesse, nysgjerrighet og finner det spennende med en slik person, men de har enda ikke møtt denne frelser personlig og blitt gjort fri for at de også med et helt hjerte kan tilbe han og lovprise han.
Noen vil drepe kongen
Men det er også noen som vil Jesus til livs. Overprestene klarer ikke at Jesus får all den fokus og alle de ryktene de hører. Folk blir helbredet på forunderlig vis, og de kan ikke bortforklare det. Folk begynner å følge Jesus fremfor å lytte på dem, og det gjør det veldig vanskelig for dem. Derfor beslutter de at nå skal det bli en slutt på denne mannen, de vil drepe han. Også fariseerne var dypt bekymrede over at alle løp etter denne Jesus. Denne gruppe vil Jesus til livs, og vil motarbeide og forvirre folk som tror på Jesus. Få dager senere handler de. Det lykkes dem å overtale folket til å la han lide og bli korsfestet.
Refleksjoner
På en palmesøndag ved inngangen til påskehøytiden kan vi spørre oss selv, om du har møtt kongen, Jesus, som har all makt i himmelen og på jorden? Vi kan også spørre oss selv hvilken av de nevnte 3 grupper vi hører til i: De som hyller kongen av hjertet, de som ønsker å se Jesus eller de som vil Jesus til livs? Vi står overfor høytiden, som har påvirket mennesker og som skapte store overskrifter den gang som nå.
Har du bøyet ditt liv for han, og bedt han inn i ditt liv for at han skal være din Herre?
Eller er du der, at du har et ønske om å se Jesus eller aldri helt har sluppet dine egne ambisjoner? Da kan få hjelp fra en som følger Jesus og som selv har møtt han og hos hvem Jesus er Herre. Det kan være en viktig hjelp å få hos de som har Jesus Kristus som sin herre. For det handler ikke kun om dette livet, men om hvor vi skal tilbringe evigheten – hos Gud eller borte fra Han.
Eller er du en motstander som ønsker selv å være i sentrum og ikke liker at Jesus får være sentrum? Eller prøver å gjøre det vanskelig for de som tror på Jesus og forhindre at mennesker får møte denne Jesus og komme til tro på han?
Tre overraskende handlinger
Den første overraskelse vi ser, er at kongen, Jesus setter seg på et esel, som ikke vanlig er en konge verdig å gjøre, da han rir inn i Jerusalem. Den andre overraskelse er at han vakte Lasarus opp fra de døde, noe som er umulig for mennesker både å gjøre og forstå. Og den tredje overraskelse er at Jesus ikke blir herliggjort gjennom folkeskarens hyllest, men at han skulle lide og dø, for på 3. dagen å stå opp igjen, for å beseire den onde og alt det vonde en gang for alle!
Jesus overrasker oss i en grad som er høyst uforståelig og overnaturlig. Når folk ville hylle han som konge, satte han seg på et esel, som ikke har en konges verdighet. Og når to av hans disipler kommer for å vil si at noen ønsker å se han, så svarer han at nå er tiden kommet hvor han skal herliggjøres, men ikke gjennom disse palmegreiner, men gjennom lidelse og død.
Det er aktuelt å spørre oss selv om vi stadig blir overrasket over hva Jesus egentlig gjorde og stadig gjør hos oss i dag?
Og jeg kan spørre mer personlig, om du overgir alt i ditt liv til han, som har all makt?
Eller bærer du selv ditt liv og blir tynget ned? Vi kan også spørre om vi har evnen til å se Jesu undere i våre liv gjennom hverdagen? Og kunne det være en overveielse, som de 3 søsken gjorde, å holde en takknemlighetsfest for han, når vi erfarer Jesu undere?
Flere refleksjoner
Kongenes konge kler seg i fattigdom ved å ri på et esel.
Hvetekornet må falle i jorden og dø før det bærer rik frukt. Skjer det også i våre liv!?
La oss overgi alt til han, som måtte lide og dø, før han stod opp på 3. dagen og beseiret den onde en gang for alle. Slik som han måtte lide og død, slik må vi også gi slipp på oss selv og bøye oss for han, da vil han oppreise oss på den ytterste dag. Gud velsigne deg til å la han bære hele ditt liv!
Vennlig hilsen
Ejgil Nielsen
