For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. Så skal herreveldet være stort og freden uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og for alltid. Herren over hærskarene skal gjøre dette i sin brennende iver.
Jes 9, 6-7
Kjært barn har mange navn. Dem vi er glad i, betegner vi på mange måter. Slik er det også i Bibelen. I den finner vi en rekke navn og uttrykk for frelserkongen som var lovet. De gir uttrykk for de mange forventninger som var knyttet til ham, og det sterke håp om en bedre framtid som rettet seg mot ham. Det kommer klart til uttrykk i dette verset. Jesaja beskriver den herlige framtid som venter folket når Gud griper inn og gir dem det han har lovet. Han skildrer hvordan de som vandrer i mørke, skal se et stort lys, og hvordan de skal juble av glede når åket som tynger folket, blir borte og alt som minner om krig og ødeleggelser, blir brent opp.
Alt dette er knyttet til barnet som skal fødes. Her skildres det som om det alt har skjedd. Dette kan vi kalle troens og håpets nåtid. I tillit til Gud har de alt det de venter på. Barnets mange navn er en kjærlighetserklæring til ham som alle Guds løfter er knyttet til. De vitner om bredden av forventninger.
Vi får inntrykk av at det ikke er et lite hjelpeløst barn som beskrives. Det er en med makt og myndighet. Han skal være en som gir råd som ikke noe menneske kan gi. Han skal ha makt og vilje til å bruke den. Han skal være en Far. Han vil aldri forlate sine barn. Han kommer med den fullkomne freden. Synden og døden er overvunnet og avløst av kjærlighetens harmoni. Hvilket navn vi vil bruke på ham avhenger av hva vi lengter mest etter. Her er det fritt valg.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
