17 Søndag i treenighetstiden – 19.09.2021
Luk 7,11-17
Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.
Jesus går mot byen Nain med mange av sine disipler og mye folk går med. Det er ikke en tilfeldighet, for Jesus har en oppgave der, en god gjerning som Gud der har lagt ferdig for ham (sl. Ef 2:10). Jesus skal trøste en enke i stor sorg, hvis eneste sønn bæres død ut fra byen akkurat da Jesus kommer. Gud er «Farløses Far og enkers dommer» (Sal 68:6), og «farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket» (Sal 146:9). Han har en særlig omsorg for de hjelpeløse og ensomme. Jesus får medynk med denne enken og sier «Gråt ikke!». Hun har ikke spurt ham om hjelp. Hun har nok ikke noe håp. Men Jesus skal vende sorgen til glede for enken, og han skal gjøre et tegn for de mange menneskene som fulgte ham (og for alle oss som hører det etterpå): nemlig at han er Livet (Joh 14:6), at han har makt til å ved sitt ord skape liv i det som er dødt og skal reise alle mennesker opp av gravene på den siste dagen til dom.
Jesus går borttil den døde og rører ved båren. Ved det blir han seremonielt uren i sju dager (se 4Mos 19:11,16). Men han er kommet nettopp for å ta på seg all verdens synd og urenhet og selv bli gjort til synd og bli en forbannelse for at hver den som tror på ham skal få bli ren og få evig liv og frelse. Han er kommet for den som sørger over sin synd og som ikke har noe håp om evig liv i seg selv. Han er kommet for å gi lys i mørket og forkynne et godt budskap for de fattige, frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, og til å trøste alle sørgende (sl. Jes 61:1f).
Sørger du over din synd? Gråter du over deg selv eller en som står deg nær som ikke har livet i Gud? Bare Jesus kan trøste og hjelpe, og han vil det! Han vil komme med liv og frelse til trøst og glede. Hans Ord er mektig til å frelse og skape liv i det som er dødt og der hvor det ikke er noe menneskelig håp eller forutsetning. Ser det umulig ut for deg, så får du huske på at ingenting er umulig for Gud (Luk 1:37)!
Jesus gjør så det meningsløse (menneskelig sett) og taler til den døde som ligger der uten forutsetning for å høre, tro eller ta imot ordet: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!». Det er fullstendig umulig for den døde å selv adlyde denne befalingen! En død kan ikke gjøre noe for å få liv. Men ved Guds Ord skjer underet; den døde setter seg opp og begynner å tale. Jesu Ord, som er Ånd og liv (Joh 6:64b), skapte selv liv i den døde kroppen. Sånn er det også med frelsen. Umulig for den åndelig døde selv! Men «Frelsen hører Herren til!» (Sal 3:9). Han har «gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser … For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave» (Ef 2:5,8). Ordet er mektig til å frelse våre sjeler (Jak 1:21).
Jesus gir sønnen til moren. Sorgen ble vendt til glede når Jesus fikk komme til med sitt Ord, og Kristus fikk lyse for dem i mørket. Som det står i Ef 5:14 «Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg».
Folket ble grepet av stor frykt og hadde helt rett i det de sa; Gud har virkelig reist opp en stor profet blant oss og gjestet sitt folk! Ja, Jesus, som er Profeten, Kongen, Messias og Gud selv, kom i kjød til vår jord for å søke å frelse det som var fortapt (Luk 19:10). Han var oppfyllelsen av hele Skriften, og i ham har alle Guds løfter fått sitt ja og sitt amen (2 Kor 1:20).
Til hver den som tenker at flere ville bli frelst bare Gud ville gjøre slike under i Norge også i dag, sier Ordet i Luk 16:31: «Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde». Bibelen -Ordet fra Guds munn – er nok, og er det som alene kan nå inn i våre mørke og åndelig talt døde hjerter og skape nytt liv ved Ånden. Når det får virke og skape det det nevner i et hjerte som ikke står det imot i vantro, så skjer underverker til glede og lovprisning, sånn som for denne enken. Må dette Guds livgivende Ord om Jesus nå ut i hele verden og til alle folk, Gud alene til ære!
