18 Søndag i treenighetstiden – 29.09.2021
Matt 8,5-13
Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. «Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.» Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet. For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.
Dette er jo en fasinerende historie. Her er det en offiser som i sin fortvilelse kommer til Jesus. Han ber ikke for seg selv, og heller ikke for noen i nærmeste familie, men for tjenestegutten. Men hvorfor dro han selv – hvorfor sendte han ikke bare en av de som han hadde under seg? Han var jo offiser, en av de som andre så opp til og måtte adlyde, og så velger han selv å dra for å legge frem den fortvilte situasjonen for Jesus. Dette til tross for fare for å misse noe av sin autoritet, bli utsatt for folkesnakk – den romerske offiseren som tar kontakt med den jødiske kvakksalveren for å få hjelp? Og hva skulle vel resten av hæren tro om han? Men denne offiseren har skjønt at Jesus er noe mer enn et vanlig menneske. Han har skjønt at Jesus har kontakt på et høyere nivå, ja han er endatil så overbevist om dette at han ber Jesus om å si et ord og så vil gutten bli frisk.
Så blir på en måte denne offiseren et bilde på Jesus, og tjenestegutten et bilde på oss. Offiseren trengte ikke å dra til Jesus, han kunne sendt noen andre, eller han kunne latt det være og tenkt at det bare er å få en ny tjener. På samme måte er det med Jesus. Han trengte ikke å stille opp for meg og deg, han kunne latt et være. Men han ville det – han ville frelse oss. Selv om vi går vår egen vei og tenker mest på oss selv og det som gagner oss best, så stiller Jesus opp for oss med sin fullkomne kjærlighet.
På samme måte ønsker Jesus at vi skal vise omsorg for de som er syk, de som trenger hjelp, de som trenger å finne veien frem til Jesus – de som trenger at noen går sammen med dem, eller bærer dem til Jesus.
Offiseren innså sin svakhet, og han innså at han ikke var verdi at Jesus skulle komme inn i hans hus. På samme måte er haller ikke vi verdige i oss selv til å ta imot Jesus. Men han har gjort oss verdige ved at han tok bort våre misgjerninger, utelukkende av kjærlighet til oss. Denne kjærligheten får vi ta imot, og får gi den videre til våre medmennesker.
Jeg lurer på hvordan det gikk videre med offiseren – skal tro om han var en av de som fulgte etter og ble en av Jesu etterfølgere?
