Som prest har jeg ved flere anledninger stått over båren til unge mennesker. De skulle ha levd i mange år ennå og vært til glede for sine nærmeste, men så ble de revet ut av hverdagen og endte sine dager. For mor og far er det uendelig tungt å stå tilbake med smerten over tapet. Noen ganger har det vært menn i sin beste alder som er gått bort. Hvilken smerte er det ikke for mor å tape sin sønn. Maria kjenner til denne smerten. Hun måtte stå og være vitne til at hennes kjære sønn ble pint til døde på Golgata. Det Maria var vitne til måtte oppleves som en dolk i brystet. Ja, slik var det Simeon profeterte for Maria da hun kom med Jesus som nyfødt til templet: gjennom din sjel skal det gå et sverd (Luk.2,35) Det var akkurat det Maria opplevde ved den anledning. Simeons profeti gikk i oppfyllelse.
Kanskje har du opplevd det samme. Å lide et tap av noe som var umistelig for deg. Kanskje var det et av dine barn. Vit da at Jesu mor opplevde den smerte som du kjenner på. Finn trøst i dette. Vi har så lett for å glemme at Jesu vei gikk fra krybben til korset. Det vesle barnet i krybben vokste opp til mann for å gjøre den gjerning han kom for. Å åpne en vei til himmelen for deg. For ham ble det kors og død. For Maria ble det sorg og savn. En mors smerte over å miste sin sønn. Var det en plass som sto tom rundt ditt julebord i år? Smerten over det er også din himmelske Fars smerte. Like fullt skal du vite at lyset fra krybben kan fortrenge ethvert mørke fra ditt liv.
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
