Har du noen ganger lurt på hva Jesus gjorde med det gullet han fikk i gave fra en av de tre vise menn? (Matt.2,11) Røkelsen ble nok brent opp og myrraen, som er en velluktende olje, ble nok brukt opp nokså snart. Men hva skjedde med gullet? Maria og Josef tok ganske sikkert godt vare på det og overlot det til Jesus da han kom til skjels år og alder. Bibelen gir oss ingen holdepunkter på hva som skjedde med dette gullet, men det er naturligvis lov til å fabulere. Kan hende han fikk smidd en fin gullring?
La oss tenke oss at Jesus, som i dag sitter ved Faderens høyre hånd, har denne gullringen på fingeren sin. Det er en giftering. Inngravert i ringen står navnet på den han elsker, ditt navn. Det er du som har tatt imot ham som din Frelser som er hans brud. (Åp.19,7) Hans kjærlighet er en evig, trofast kjærlighet som er uavhengig av din. Men den som elsker en annen har intet annet høyere ønske enn å bli elsket igjen. Slik er det også med Jesus. Derfor lengter han etter bevis på din kjærlighet. Han verdsetter hvert et uttrykk for din kjærlighet til ham mye mer enn du kan forstå. Og derfor kan vi og såre vår Herre ved å gi andre den kjærlighet som tilkommer ham. For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne (Joh.3,16) Når Han ga alt for vår skyld er det ikke da riktig at vi gir alt for hans skyld? Hele vårt hjerte, all vår tid, alle våre eiendeler, ja hele vårt liv. Når vi gir ham alt dette, gir han det oss tilbake og ber oss forvalte det til hans ære.
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
