Messias kom for å frelse, dvs redde mennesker. For å forstå dette fullt ut burde vi ha vært i en situasjon der vi var redningsløst fortapt og så oppleve gleden av å bli berga. Det var en eggsamler. Han pleide å fire seg ned i et fuglefjell. Når han hang i tauet i fri luft, lot han tauet svinge som en pendel. Når han var inne ved fjellet, hoppet han av på et sted han fikk feste og begynte å sanke. Han passet naturligvis på å holde et godt tak i tauet hele tiden. Men en gang skjedde det noe fryktelig. Akkurat da han hadde svingt seg inn til fjellveggen og hoppa av tauet, mista han taket og han så tauet fare ut og dermed hans eneste håp om redning. Nå visste han at for hver gang tauet kom tilbake ville det være lenger og lenger bort fra ham og redninga. Akkurat som et tau som svinger i pendel til slutt vil falle helt til ro. Mannen visste at når tauet nå kom tilbake, ville det være på det nærmeste. Han bestemte seg dermed fort, tok sats og hoppa ut da tauet kom i retur, fikk tak og ble berga.
Jesus er Guds redningstau til oss mennesker. Å gripe dette tauet er ikke det samme som å begripe jula sitt budskap. Det er knapt noen som begriper underet fullt ut, men gripe det kan vi alle. Vi begriper jo heller ikke alle de hjelpemidlene vi omgir oss med. Likevel griper vi til dem og gjør oss nytte av dem. På samme måte kan vi gripe ham som Gud sender for å redde oss, knytte oss til ham så det holder i all evighet. ..vi som har søkt redning ved å gripe det håp som ligger foran oss. (Hebr.6,18)
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
