I går skrev jeg om å være stille og vite at Gud er der.
Jeg har lyst til å skrive litt mer om det å være stille, hvile og stole på at det er Gud som skal ordne opp, ikke jeg.
Jeg har så lett for å streve og tenke på hvordan ting skal gå eller hvordan jeg skal få til ting. Men jeg skal jo ikke gjøre ting i egen kraft, det skal jeg få slippe! Likevel tar jeg meg i det gang på gang, at jeg prøver å løse problemer som er for vanskelige for meg. Jeg blir sliten og lei. Så må jeg gi opp, og innser heldigvis at det beste jeg kan gjøre er å be til Jesus om hjelp. Jeg kan hvile i løftene om at Han er med meg uansett. Jeg må hvile for å kunne gjøre noe, jeg må være stille og hvile for å slippe til Gud. Noen ganger har jeg strevd med egne tanker for lenge. Da hender det at jeg blir så sliten at jeg MÅ hvile. Jeg tror Gud har en finger med i spiller der også. «Du skal holde hviledagen Hellig», er et bud jeg har tenkt mye på de siste årene. Jeg tror Gud ga oss denne dagen også fordi det er viktig for oss å hvile.
Så i dag skal jeg hvile. Jeg skal kose meg med en kaffekopp, gå en tur og jeg skal skrive litt til i morgen. I kveld skal jeg gå på møte i Norkirken Drammen. Og så skal jeg nyte at sommerferien har begynt.
«Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile» Salme 23, 2
Hilde Høymyr
