7 Søndag i treenighetstiden
Luk 15,1-10
Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Da fortalte han dem denne lignelsen: «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet.’ På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»
Alle har vi vel mistet noe og funnet det igjen en eller annen gang.
Typiske ting som barna mister:
- mister brødskiva ned på gulvet * mister tenner
- mister legoklosser i støvsugeren * mister tålmodigheten og skriker
Noe av det værste små barn kan miste er:
- smokken eller kosebamsen.
Sønnen min mistet bamsen sin på gardermoen da vi skulle ta flyet nordover. Da gråt han og var nærmest utrøstelig. Vi gikk til hittegods, men fant dessverre ikke bamsen igjen. Det er hjerteskjærende å miste noe man er glad i og som betyr mye for oss, ikke sant?
Vi voksne kan også miste mye rart
- miste nøklene * miste jobben
- miste fjernkontrollen * mister besinnelsen
Noe av det værste vi voksne kan miste er barna våre. Sånn som den pappaen som hadde med seg gutten sin på det store kjøpesenteret. SÅ ble gutten borte i vrimmelen av mennekser. Han sprang derfor rundt og ropte :”Far din, far din, kor e du?” Fordi han hadde jo hørt alle andre kalle pappaen for ”Far din”.
Jeg opplevde selv engang at den mellomste gutten vår, Trygve, ble borte for meg da han var 3 år. Jeg var hjemme og Trygve var utenfor huset og lekte i sandkassa. Etter ca. en halv time skulle jeg sjekke hvor han var, og da jeg ropte var det ingen som svarte. Jeg ropte høyere og ble urolig og begynte å lete. Men ingen gutt var å se noen steder. Jeg ropte ennå høyere, men nei – intet svar. Jeg sjekket rundt huset og inne i garasjen. Men ingen gutt var å se noe sted.
DA grep redselen meg og jeg sprang opp til naboen. Om han hadde sett Trygve? Nei, han var ikke der heller. Da ble jeg livredd og sprang ned til veien hvor bilene kjører fordi. Ingen Trygve der heller.
Helt fortvilet gikk jeg nok en gang inn i garasjen og sjekket. Borte i et hjørne stod barnevogna. Og oppi barnavogna satt det en gutt – og sov. Gjett om jeg ble GLAD da jeg fant gutten min !!!!!!
Dikt av Arne Garborg:
Har du tapt penger, har du tapt lite.
Har du tapt ære, har du tapt mye.
Har du tapt motet, har du tapt alt.
