24. søndag i treenighetstiden – 12.11.2023
Joh 6,63-69
Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham. Og han la til: «Derfor sa jeg til dere: Ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far.» Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»
Vi skal konsentrere oss om 2 hoved punkter i denne teksten.
Det første handler om Jesus spørsmål, og det andre handler om Petters svar.
Punkt 1) Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere går bort?»
Nå for tiden er det mange unge mennesker som søker etter en mening med livet. Hvorfor lever vi? Hva er egentlig meningen med livet? De leter etter et svar på dette livsviktige spørsmålet. Hvem skal de gå til for å få svar på sine mange spørsmål?
Også på Jesu tid var det mange som stilte dette spørsmålet. Har livet noen mening? En mening utover det å spise, drikke og være glad, for så å skulle dø en gang? Er ikke livet mer enn dette?
De som kom til Jesus for å høre hva han sa ble forundret over hans lære: Jesus sa han kunne:
1) tilfredstille våre åndelige behov: “Jeg er livets brød. Den som komme til meg skal ikke hungre, og den som tror på meg skal aldri tørste.” (Joh.6,35). Han sa han kunne:
2) vise oss veien til Gud: “Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen komme til Faderen uten ved meg.“ (Joh.14,6) og Jesus sa han kunne:
3) komme med lys inn i livet vårt: “Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket men ha livets lys.“ (Joh.8,12)
Jesus sa et par ting om seg selv:
- “Den som har sett meg har sett Faderen” (Joh.14,9) og
At han kunne tilgi synder;“Da Jesus så deres tro sa han til den lamme: Sønn, dine synder er tilgitt.” (Mark.2,5) Jesus sa altså at han var Gud og kunne tilgi synder, derfor var det mange som mente han var splitte pine gal.
Den kjente forfatter C.S. Lewis, som bl. annet har skrevet Drømmen om Narnia, har sagt følgende:
“En mann som bare var et menneske og sa den slags ting som Jesus sa, ville ikke være noen stor moral-lærer. En som gjorde noe slikt ville bli betraktet som stormannsgal, eller kanskje en med splittet personlighet. Men i forhold til Jesus må vi gjøre vårt valg: Du kan slå ham i hodet med at han var en tåpe… eller du kan falle for hans føtter og kalle ham herre og Gud. Men la oss ikke komme med noe tåjeleggende prat om at han var en stor moral-lærer. Han har ikke gitt oss adgang til det. Det var ikke hensikten” Sitat C.S.Lewis.
Kort sagt: Hva var det som gjorde at disiplene ikke ville gå bort fra Jesus når så mange andre gikk bort fra ham? Akkurat da hadde Jesus stor tilslutning fordi han nettopp hadde gjort brød-underet, og mange var blitt hans disipler – hans elever utenom de tolv. – men så – begynner Jesus å tale om at de må spise hans legeme og drikke hans blod. Mange gikk da bort fordi dette var uforståelig og «hard tale». Skulle de blir kannibaler? Spise hans legeme og drikke hans blod? Nei, dette vil vi ikke høre på mer. Vi går. Mannen er jo gal.
Hvorfor gikk ikke disiplene? Hvem trodde de Jesus var?
En gal mann? Som trodde at han var Gud, men var det ikke?
En slem mann? Som visste at han ikke var Gud, men ville narre folk?
En Guds mann? En som faktisk var Gud, men kom til oss som menneske?
Punkt 2: Jeg tror Simon Peter gir svaret. Fordi Peter svarte: “Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige.”
På samme måte som Peterer jeg også oppvokst ved sjøen, og jeg er kjent med dette elementet. Følgende historie, opplevd av undervannsfotografen Valerie Taylor, skal illustrere et poeng med denne teksten:
“En turistbåt hadde lagt bi ved Great Barrier Reef utenfor østkysten av Australia. Turistene brukte undervannskikkerter for å se en utrolig fargeprakt i denne vakre verden under vann. De frydet seg over mirakelet med fisk i alle regnbuens farger. Mens å fant noen ut at de ville sikre seg et varig minne. Det må da gå an å preparere og sette en av dem på peishylla?
Så begynte de å fiske – fisk etter fisk havnet på dekk under turistenes jubel. Gule, blå, røde, oransje, den ene mer fargerik enn den andre.
Da skjedde noe uventet. Under den nådeløse sola på dekk begynte plutselig fargene å falme. Langsomt men sikkert ble regnbuens fargeprakt forvandlet til en blygrå masse.
Poenget med historien: De var ute av sitt rette element.
Selv om Peter og de andre disiplene aldri var ved Great Barrier Reef, var det noe som lignet på dettesom muligens Peter tenkte på da han svarte Jesus som han gjorde.
Med litt andre ord: “Hvordan i all verden skulle vi klare oss uten deg, Jesus? Det er jo bare hos deg at vi evighetsvesener er i vårt rette element.”
Også i vår tid henger det mange slags kroker med fristende agn foran nesene våre. “Lev som du har lyst!” Finn livets mening ved å kjøpe ting eller se på TV. Hold deg til hva kjendisene mener istedenfor det som Gud har sagt.”
Og mange biter på!
De ber ikke lenger, De hører ikke Guds ord lenger. De søker ikke nattverd lenger.
Men, som fisken er skapt i vannet, er vi mennesker skapt til å leve nær Ham som har det evige livs ord. Ute av dette rette elementet vårt går vi “evighetsvesener” fortapt. Alt i livet blir til slutt blygrått, selv om det kanskje kjentes deilig i sola på dekk til å begynne med.
Nei, la deg ikke lure. Bli i ditt rette element – du også. For nå vet du hvem du skal gå til.
