12. søndag i treenighetstiden – 20.08.23
Matt 6,24-34
Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
Denne teksten handler om oss og om Gud.
Det var på konfirmantleiren. Vi hadde samlet oss utendørs ved peisen og over oss hang den nattsvarte klare himmelen med stjerner som blinket langt der oppe. Vi kunne se lyset fra bålet og faklene som var tent, og vi var opptatt av at lyset er et symbol på Jesus. Vi kristne kan komme til ham med alle bekymringene i livene våre. Derfor fikk vi lov å skrive alt som tynget på noen lapper – som vi fikk kaste inn i bålet. Jesus tok bort alt det som tynget oss ned.
Vi kan ikke tjene både Gud og Mammon, sier Jesus i dagens tekst. Den som tjener Gud, har lyset som symbol i livet. Men den som bare er opptatt av å bruke penger og kjøpe seg materielle goder, tjener Mammon – pengeguden – og har pengene som symbol på livets mening.
Og så snakker Jesus om bekymringer. Vi lever i Norge hvor ingen trenger å fryse, – selv om ikke alle kan få de klærne og det huset som de ønsker seg. Vi lever i Norge hvor ingen trenger å legge seg sultne om kvelden, selv om ikke alle kan få det pålegget de ønsker seg på kveldsmaten. Likevel har vi ordnet oss slik at flere av oss har noen bekymringer.
Jesus sier: ”Vær ikke bekymret” (Matt 6,25–34). Dette sier Jesus fordi han kjenner oss godt. Bekymringer er ikke bra for oss. Visste du at over 90 % av alle bekymringene våre aldri blir noe av?
G.K. Chesterton har sagt at ”bekymringer er som spedbarn – de vokser bare når de pleies”.
Mark Twain har sagt: ”Noen mennesker gir sine bekymringer svømmeundervisning i stedet for å drukne dem,”
Da er det fascinerende å se hvordan barn møter livet uten bekymringer. Hvorfor bekymrer barn seg så sjeldent? Ikke fordi livet er bare godt og det aldri skjer noe vondt, men fordi de erfarer at noen har omsorg for dem
En gang leste jeg om Bokse-Berta fra Madagaskar. For noen år siden gikk hun på sine nakne føtter rundt omkring og samlet på flasker og bokser, esker, utbrente lyspærer og utgåtte sko, og kanskje gjør hun det ennå. Dette fikk hun noen slanter for hos oppkjøpere eller fra folk som hun traff langs veien. Utpå formiddagen hadde hun tjent nok til å kunne kjøpe seg mat. Hun var en smilende dame på 70 år, enke, som var tilfreds med at hun tjente nok til å kunne leve, til å kunne hjelpe fattigungene i landsbyen av og til, og til å kunne ofre noen penger hver eneste søndag i kirken der hun gikk. Ja, hun ofret alltid resten av pengene sine hver søndag formiddag. For hun vet: På mandag morgen får hun nye bokser igjen – og nye penger til suppe. Hun får ny velsignelse. Det har i alle fall Gud gitt henne så langt, så hvorfor skulle hun bekymre seg?
Det er ikke pengene og tingene som avgjør om vi er fornøyde med livet eller ikke. Det er noe annet.
Hva er det viktigste i livet ditt?
I stedet for å bekymre oss for mat og klær og tak over hodet, sier Jesus at vi først skal søke Guds rike og hans rettferdighet, – så skal Gud sørge for det vi trenger for å overleve i denne verden. I stedet for å samle oss skatter på jorden hvor alt kan gå i stykker, sier Jesus at vi skal samle oss skatter i himmelen.
Høres dette helt kinesisk ut? Hva er det å samle seg skatter i himmelen?
“Du kan ingenting ta med dig dit du går,” sang Cornelis Vreeswijk da jeg var ung.
“Du behöver inga penningar när du för porten står. Nej, du kan ingenting ta med dig dit du går.” Det er én måte å si det på.
Jeg kan ikke ta med meg hytta mi til himmelen, heller ikke bilen eller sykkelen. Ingen ting av dette kan jeg ta med meg til himmelen. Men det er én ting jeg kan ta med meg til himmelen. Det er bare én ting Jesus kan tenke på, når han sier vi skal samle oss skatter i himmelen. Det eneste som går an å ta med seg til himmelen er: MENNESKER!
Dere foreldre har gjort det, helt konkret, når dere tok barnet deres med til kirken og satte det ned på veien til himmelen. Dere lovet at så langt det stod til dere, skulle dere holde barnet deres på veien til himmelen. Det er en flott måte å lyde Jesu ord på: Samle dere ikke skatter på jorden, men samle dere skatter i himmelen. Mange kaller barnet sitt for sin kjæreste skatt, og opplever sannheten i Jesu ord: Hvor din skatt er, der vil ditt hjerte være.
Hvis det kunne bli det viktigste i livet vårt å vise mennesker veien til himmelen, da ville mange av bekymringene våre blekne. Da ville ikke de store tragedier i livet være tyver, rustne biler eller for mye vann på jordene. Da ville den store tragedie være om en av våre kom bort fra himmelveien.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
