9. søndag i treenighetstiden 11. august 2019
Luk 6,36 – 42
Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig. Døm ikke, så skal dere
ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal
dere få ettergitt. Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og
breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal
det også måles opp til dere.»
Han fortalte dem også en lignelse: «Kan vel en blind lede en
blind? Vil ikke begge falle i grøfta? En lærling står ikke over sin mester, men
når han er utlært, blir han som sin mester.
Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt
eget øye legger du ikke merke til? Hvordan kan du
si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser
bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da
vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.
Hvordan er Gud barmhjertig?
Hvordan er det at Gud, vår himmelske Far, er barmhjertig? — Det er han på den måten at han gir oss alle godene, legemlige og åndelige, av bare godhet. Skulle han gi oss etter hva vi har fortjent, måtte han gi oss helvetes ild og den evige fordømmelse. Når han derfor gir oss ære eller andre goder, er det bare barmhjertighet. Han ser at vi sitter i døden; derfor forbarmer han seg og gir oss livet. Han ser at vi er helvetes barn; derfor forbarmer han seg og gir oss himmelen. Han ser at vi er fattige, nakne, sultne og tørste; derfor forbarmer han seg ved å kle oss, betjene oss og trøste oss. Det vi altså har, både åndelig og legemlig, gir han oss av sin barmhjertighet, og han øser sine goder ut over oss og i oss.
De kristnes barmhjertighet
Det er derfor Kristus sier at vi skal etterfølge vår Far på en slik måte at også vi er barmhjertige. Dette er ingen dårlig barmhjertighet. Heller ikke er den slik fornuften lærer oss. Fornuftens barmhjertighet er egenkjærlig. Den gir til dem som fortjener det, til dem som den har nytte og gagn av. Kristnes barmhjertighet skal derimot ikke søke sitt eget, og den skal være rundhåndet. Vi må åpne Øynene og betrakte alle på samme måte, venn så vel som fiende, slik vår himmelske Far gjør.
Uforskyldt
Der hvor denne barmhjertigheten ikke er, der er heller ikke troen. Hvis du derimot tror og vet at din Gud har vært barmhjertig og god mot deg, av fri nåde og uforskyldt, mens du ennå var hans fiende, så kan heller ikke du annet enn å være på samme måten mot din neste. Da gjør du alt sammen av kjærlighet til Gud og til beste for din neste.
Her kunne noen innvende: Du har jo lært at gjerningene ikke gjelder noe for Gud, at de ikke kan fortjene noe av ham. Hva kommer det da av at det står det motsatte: “Vær barmhjertige, likesom deres himmelske Far er barmhjertig”, og: “Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt” (Luk 6,37)? Alle disse skriftstedene går jo ut på at vi skal handle med våre gjerninger for Gud og dermed fortjene at han er barmhjertig mot oss og tilgir oss! Vi har jo alltid hørt at det bare er troen som utretter alt!
Få det for intet – gi det for intet
Legg nå godt merke til at Paulus og hele Skriften for øvrig sier at man må tro, og at vi bare gjennom den rene tro skal handle overfor Gud. Men vi må først ta imot, før vi kan dele ut. Og før vi gjør barmhjertighet, må vi først ha mottatt den av Gud. Det er ikke vi som legger den første steinen. Sauen leter heller ikke etter hyrden, men hyrden leter etter sauen. Derfor plasserer han gjerningene slik at vi ikke oppnår noe med dem for Gud. For Gud sier hos profeten Jesaja: “Jeg bød meg fram for dem som ikke spurte. Jeg var å finne for dem som ikke søkte meg. (…) Og det skal skje: Før de roper, skal jeg svare, mens de ennå taler, skal jeg høre” (Jes 65,1 og 24). — Før vi leter, finner han oss. Før vi spør etter ham, har han oss.
Fra Husandaktsboka av Martin Luther.
(http://husandaktsboka.weebly.com)
