Når man rydder grundig, er det ikke fritt for at man åpner esker som ikke har vært åpnet på lenge. Da jeg ryddet kontoret mitt, fant jeg mine egne skolebøker, samt meldingsboka mi fra barneskolen. Da jeg ryddet loftet i uthuset, fant jeg ekser som barna mine hadde satt til side med egne barndomsminner. Selv om både de og jeg er flinke til å kaste, er det visse ting som vi likevel tar vare på. Ikke fordi disse tingene er spesielt verdifulle, men de forteller en historie. De sier noe om livet jeg har levd. På en måte gir de meg en identitet og sier hvem jeg har vært og til dels hvem jeg er.
Bibelen er også opptatt av identitet. Men vi trenger også tid til å oppdage vår identitet i Gud. Stadig minne oss selv på hvem vi egentlig er i Ham. Ved å åpne Bibelen finner vi ord som er enda mer verdifulle enn noen barndomsminner kan være. I troen på Gud, vet jeg hvor jeg kommer fra og hvor jeg skal. Jeg er villet og ønsket. Jeg er ingen tilfeldighet. Jeg er en del av en større historie. En viktig del. Gud, han er min Far!
“Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!” 1 Joh 3,1
Hilsen
Helge Skaaheim
