Og jeg så en ny himmel og en ny jord. (Åp 21,1)
Alt har en begynnelse og slutt. Slik er vi vandt til å tenke i hvert fall. Og slik er det sannsynligvis. Bibelen har også dette perspektivet. I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden, står det i de første setningene av Bibelen. Jesus blir presentert som begynnelsen og slutten. For mange mennesker i dag er døden selve slutten. I tillegg ser mange i frykt på hvordan naturen og jorden går mot en slutt om vi fortsetter å drive rovdrift på jordens ressurser.
Når Jesus kommer igjen, vil historien slik vi kjenner den komme til en avslutning. Men Johannes får se at det ikke betyr en slutt på alt. Men det betyr heller en begynnelse på noe nytt. “Se, jeg gjør alle ting nye”, kan vi lese i Åp 21,5. Det er Gud som sier det.
Det Johannes får se er en ny himmel og en ny jord. Han bruker ord som beskriver noe kjent. Et nytt univers med stjerner på himmelen, måne og planeter. Og jorden som vi går på nå. Men fornyet, eller ny.
Stadig undrer det meg at vi lever i restene av det første paradis. Vi undrer oss stadig over hvor fantastisk naturen, dyrene, fiskene, ja, hvordan hele jorden er bygd og og henger sammen. For ikke å snakke om verdensrommet som vi bare har oppdaget litt av.
Men på tross av våre synder mot Herrens verk – mot hverandre og jorden som vi skulle forvalte – så skal han begynne alt på nytt. En ny begynnelse er det vi kan se fram til og se fram mot. Ikke en slutt, men en ny begynnelse. På en ny jord, under en ny himmel.
Mvh
Helge Skaaheim
