8. søndag i treenighetstiden 4. august 2019
Mark 12:28-34
«En av de skriftlærde som hadde hørt på ordskiftet og forsto at Jesus hadde svart dem godt, kom da bort til ham og spurte: Hva er det største av alle budene? Jesus svarte: Dette er det største av alle budene: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er en, og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Dette er det første budet. Det andre, som er like stort, er dette: Du skal elske din neste som deg selv! Det finnes ikke noe annet bud som er større enn disse. Den skriftlærde sa til ham: Godt, Mester! Det er sant det du sier, at han er en, og at det ikke er noen annen uten ham. Og det å elske ham av hele hjertet og av all forstand og av all makt, og at elske sin neste som seg selv, det er mer enn alle brennoffer og slaktoffer. Da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike! Og ingen våget å spørre ham mer.»
Skyldig i alle budene
Vi rangerer gjerne budene i størrelsesordning, viktige og mindre viktige. Dette er en feilaktig tanke som kommer av at vi vil prøve å frelse oss selv ved å gjøre det rette, slik som fariseeren her. Guds Ord lærer at den som har brutt mot ett av budene er skyldig i dem alle (Jak 2:10). Jesus sier her egentlig samme sak, selv om han møter den skriftlærde med hans egne ord. Han sier at dette er det største budet, at det andre er like stort og at det ikke finnes noen andre bud som er større enn dem. Samtidig sammenfatter disse to bud alle Guds ti bud.
Lovens oppfyllelse
Kjærligheten opphever ikke Loven, men den er Lovens oppfyllelse (Rom 13:9f). Alt skal skje i kjærlighet, for uten det nytter all vår gjerning ingenting (1 Kor 13:1-3). Og denne kjærlighet som kreves kan vi ikke prestere selv, vårt hjerte får vi ikke beordret til å elske. Men «i dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder» (1 Joh 4:10). Han er vår Stedfortreder i død og liv. Når vi i tro tar imot det han har gjort for oss av bare nåde og er villige å ofre selvlivet vårt til døden sammen med Kristus, så blir vi frelst, født på ny og får et helt nytt liv.
Sann kjærlighet som frukt
Bare dette nye liv, i Kristi stedfortredergjerning, virker en sann kjærlighet til ham og til vår neste, som frukt. Det er ikke en betingelse for å bli frelst, men en følge av at vi er frelst. Denne kjærlighet er et kjennemerke på den sanne troen. «Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden» (1 Joh 3:14). «Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud» (1 Joh 4:7). Som gjenfødte elsker vi og lever for Herren og vår neste, og det sømmer seg!
Guds sak for øye
Vår naturlige kjærlighet til oss selv, vårt selvliv, er vi gjenfødte løst fra siden vi er døde med Kristus og nå ikke lenger lever for oss selv, men for ham som døde og ble reist opp for vår skyld (2 Kor 5:15). Vi skal i alt la dette nye livet, Kristi liv, utfolde seg i oss, så vil vi bli likedannet med ham. Han gjorde i et og alt etter Guds gode og hellige vilje og bud. Han elsket fullkomment, alltid. Han hadde bare Guds sak for øye og menneskers frelse og evige beste. Han tenkte ikke på seg selv, men utgav seg selv for å frelse oss syndere. Derfor skylder også vi å sette livet til for brødrene (1 Joh 3:16).
Kjøpt fri fra å leve for oss selv til å leve for Herren
I dag er det en utbredt tanke, også i kristne rekker, at vi først må elske oss selv, leve oss selv, realisere oss selv osv. Dette er ikke Guds Ords lære, men djevelens lære som menneskene tar imot med glede. Satanistene lever nemlig uttalt for nettopp dette: å realisere seg selv, å tenke mer på seg selv, leve seg selv. De setter «menneskets selv i sentrum» (snl.no), hvilket er egoisme og ukjærlighet. Det er stikk imot Guds Ord, bud og vilje med oss. Vi gjenfødte er korsfestet med Kristus. Vi lever ikke lenger selv, men Kristus lever i oss (Gal 2:19b.20a). Vi er kjøpt fri fra å leve for oss selv til å leve for Herren. Vi skal elske Herren av vårt alt og vår neste som oss selv. «Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss» (1 Joh 3:21).
