«Herren sender sin godhet om dagen, sangen hans er hos meg om natten, en bønn til min livs Gud.»
Salmene 42. 9
Noen ganger kan livets erfaringer være tyngende. Det hender at utfordringer kan vedvare og belaste. Noe som over tid kan utløse angst, frykt; eller i det minste uro. Uansett om livets påkjenninger er store eller små, kan de virke overveldende.
Det er som å stå i vinden ute ved havet; uten ly. Havets bølger og brenninger slår oss over ende. I det minste vil de bare skremme oss. Vind og vann som spruter over oss er ubehagelig. Vi oppholder oss ikke der for lenge. Vi løper i skjul, i ly for vinden, og bort fra voldsomme salte bølger som slår av alle krefter inn mot land.
Om smertene er åpenbare eller skjulte, kan variere. De skjulte byrdene kan ikke mennesker omkring alltid se. Det er fordi de ligger langt inne i oss – på dypet. De forutsetter et rop om hjelp.
Da er det at jeg roper på mitt livs Gud. Jeg trenger Hans bølger og brenninger, Hans fossefall. De er annerledes. De skyller godhet over meg. De innebærer betryggende sang, og omsorg.
Han snakker til meg . Som drønnet i et fossefall, eller som en stille sus. Det finnes et dyp i Bibelen jeg ikke kan nå fullt og helt, men jeg kan søke min tilflukt i det.
Jeg kan finne et skjul i Guds Ord, et skjul jeg ikke kan finne noen andre steder. Både om dagen og om natten kan jeg regne med Hans godhet. Jeg kan regne med Ham selv.
Jesus.
«Jesus, det eneste, helligste reneste navn som på menneskelepper er lagt. Fylde av herlighet, fylde av kjærlighet, fylde av nåde og sannhet og makt.»
“Jesus det eneste” Ole Theodor Moe 1904
Hilsen
Heidi S. Hansen
