«Landet dekkes av blomster. Sangens tid er inne, turtelduen kan høres i landet. Frukten på fikentreet modner, blomsten på vinstokken dufter.»
Høysangen 2.12
Guds intime kjærlighet til oss presser seg nær.
Bildene av brudgommen som elsker bruden stiger fram i Høysang-kapitlene. Vi kan lese Høysangen på mange måter. Alle skjønner at det handler om å beskrive den man er kjær i, om det handler om et enkeltmenneske eller om at Jesus elsker menigheten. Det er mange bilder. Det er poetisk, konkret, dypt og vakkert.
Det er noe i gjære. Landet dekkes av blomster. Landet dekkes av yr glede, av knopper som bryter ut av lengselen. De blir til noe nytt. Blomsten på vinstokken dufter.
Dette er Herrens tid for å kalle. Hans Ord ligger nær våre hjerter. Kan dere merke duften av Guds Ord? Det er ikke bare tid for snarlig blomstring, men det er blomstring. Det skjer nå. Det er sommer. Vinteren er borte! Det er tid for glede.
Vinden leker med blomstene i hagen. Den hellige ånd er i hagen. Han drar ikke forbi. Han er nær. Han er inspirasjonen, pusten, brisen, og vinden.
Han forklarer Ordet. Når Ordet åpner seg og blomstrer, vil vi se på nye måter. Ordet virker. Det sås i jorda, spirer og vokser opp. I knoppene ligger det ny visdom og forstand. Hva vil Herren? Hvem forstår Hans kall?
Lås opp dører i hjerter og slipp sangen inn. Slipp Jesus inn. Sangen hans er som den svaleste berøring. Han banker på. Den hellige Ånd kaller oss til å se på Jesus! Den hellige Ånd berører oss i det dype. I vårt innerste, der portene har vært stengt. Men nå vil Herren vekke oss til en ny tid.
«Jeg vil gå foran deg. Fjell vil jeg jevne ut, bronsedører vil jeg knuse, og jernbommer vil jeg hugge i stykker. Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren, som kaller deg ved navn, Israels Gud.»
Jesaja 45 2-3
Hilsen
Heidi S. Hansen
