«Vend blikket mot ham og strål av glede, så skal dere aldri rødme av skam!»
Salme 34.6
Lengselen etter helbredelse og ro ligger alltid inne i meg. Derfor kan jeg ikke slippe Jesus, jeg trenger Jesus i livet mitt. Jeg trenger det som skjedde, da Jesus døde og stod opp igjen. Jeg trenger forløsningen som ligger i hans frelsesverk.
Lengselen etter å bli kvitt skyld, er naturlig. Skam kommer når vi konfronteres med skyldfølelse. Men salmisten oppfordres oss til å se opp. Han vil at vi skal snu helt om, bort fra oss selv og vende blikket mot ham. Der frelsen ligger, der er gleden. Den er så vakker. Frelsen er seieren. Vi skal slippe å rødme av skam. Frelseren har tatt skammen vår og kastet den i havets dyp.
Skam er en dyp følelse. Skam handler om å ha noe uoppgjort, noe usnakket. Skam er å bære på en byrde av ting vi har gjort eller sagt, og noen ganger bare tenkt. Iblant bærer vi også på andres skam. Det er en uverdig følelse.
Skam handler også om dører som ble lukket foran oss, før vi fikk sjansen til å oppklare og forklare, sjansen til å be om tilgivelse, sjansen til å si nei, eller sjansen til å verge oss mot skyld andre gav oss.
Skam er så voldsomt og omfattende. Hvis vi ikke finner veien ut av skam, blir vi nedtynget. Livet mister kraft og glede. Dette vakre verset i Bibelen løfter Jesus nærmere. Det er bare å løfte blikket til Ham. Så vil skammen løftes bort. Den tas av som en kappe. «Dine synder er tilgitt.» Lukas 7.48
Vi kan faktisk være så nedtynget at vi fortsetter å bære på skam lenge etter at vi er tilgitt. Byrder henger seg fast i oss. Kanskje vi om og om igjen bekjenner synd, men ikke kjenner på frifinnelse? Skam handler om ting som ligger dypt inne i oss. Det sperrer for lyset og friheten. Hvordan finner vi veien ut? Hvordan blir vi frifunnet?
Vi tror. Det er ikke hva vi føler som avgjør saken. Det er hvem vi tror på. Vend blikket mot ham.
Tilgivelse er noe Jesus gir. Da han døde på korset og seiret over det onde, vant han over alt det onde. Uansett hva vi føler. Det er et mysterium. «Det er skjedd.» Joh. Åpenbaring 21.6. Dette er det strålende gledesøyeblikket. Vi vender oss til Ham og tror at det er skjedd.
Jeg synes det gjør så godt å holde rundt Bibelen med hendene, åpne den opp og lese:
«Herren Guds Ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, for rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet, for å rope ut et nådens år fra Herren, og en hevnens dag fra vår Gud, for å trøste alle som sørger, og gi de sørgende i Sion turban i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovsangs drakt i stedet for en motløs ånd.»
Jesaia 61. 1-3.
Hilsen
Heidi S. Hansen
