«Dyp roper til dyp i drønnet av dine fossefall. Alle dine bølger og brenninger skyller over meg.»
Salme 42. 8.
Dette verset er så vakkert. Det er poetisk. Det henvender seg til meg. Med en gang jeg leste det, ble det min bønn.
Verset har et du og et jeg. Jeg er den som roper. Du er den som svarer. Og hvem er det? Du’et er altså Herren. Han svarer. Det ligger lengsel i verset. Det er samtidig konkret. Det forteller at den som ber, roper til Gud fra sitt indre, sitt dypeste sted. Dyp kaller på dyp. (Norsk Bibel)
Jeg identifiserer meg med salmisten. Hans bønn blir min bønn. Hans dyp, er mitt dyp. Jeg vet ikke hva det konkret handler om, for hans del. Men hør hva han skriver litt tidligere i salmen:
«Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud – v.2 Min sjel tørster etter Gud – v.3. Tårer er mitt brød – v.4 Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel, hvorfor er du urolig? – v.6. Jeg er tynget av sorg, derfor går min tanke til deg. –v. 7»
Vers 7 konkluderer. Salmisten er tynget av sorg. Derfor går hans tanker til Herren. For en hengitt holdning. Det er tillit.
Og så kommer dette vakre verset som beskriver så treffende.«Dyp kaller på dyp i drønnet av dine fossefall» Salme 42. 8a, søkte meg opp.
Det er som om alle lengsler samles i ett drønn; drønnet fra Herrens mange fossefall. Det er Herrens kraft, og den er overveldende. I denne voldsomme bevegelsen legges lengselen; bønnen til mitt livs Gud.
Alle Herrens bølger og brenninger skyller over meg. Herren er tilstede, der bønn skjer. Der dyp kaller på dyp, Er Han. Om svaret fra en mektig Gud er viktig, er Guds tilstedeværelse ennå mer vesentlig. At Han er der, gjør meg fullstendig trygg på at alt kommer til å bli godt, uansett hva som skjer videre.
Det er ingen grunn til å tvile på at Guds svar kommer. Som en bølge av inderlig kjærlighet strømmer Guds godhet over meg.
«Men Gud har hørt! Han vendte øret til min bønn. Velsignet er Gud. Han la ikke min bønn til side og tok ikke sin godhet fra meg.»
Salme 66. 19-20.
Hilsen
Heidi S. Hansen
