3. søndag i påsketiden – 5. mai 2019
Mark 6:30-44
Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.
Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.
Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. Det var fem tusen menn som hadde spist.
Alene med Jesus
Jesus gjorde dette under etter en meget tøff dag hvor mange kom og gikk, slik at han og disiplene ikke en gang hadde fått tid til å spise. Apostlene forteller Jesus om alt det de har gjort og lært folket. Jesus svarer dem ikke med ros, men ber dem bli med ham til den andre siden av sjøen; til et øde sted hvor de kan være for seg selv og hvile seg litt.
Vi roser oss gjerne av alt det vi får til og utretter for Gud. Han vil riktignok gjerne at vi skal tjene ham med våre liv, men han er mer opptatt av at vi får være alene med Jesus. At vi skal få sitte «ved hans føtter» og høre hva han har gjort for oss. Deri er frelsen, hvilen og hele drivkraften til alt vårt virke. Vi kan nemlig bare virke til Guds ære når vi selv lever på «Mariaplassen», ved Jesu føtter, og lytter til hans Ord. Vårt eget arbeid er ikke noe verdt for Gud. Det blir bare tomt strev av menneskekraft, men hvis vi lever i, og av, Jesus og Ordet om ham, så vil han virke sitt liv i oss slik at han arbeider rikelig for Herren i oss. Dette er hans verk og frukt i oss. Det er ikke noe vi har fått til eller prestert.
Være nær ham
Folket ser disiplene dra bort og løper til fots for å møte dem på den andre siden av sjøen. Tenk om vi var like ivrige etter å høre Jesu Ord og få være nær ham! Jesus får inderlig medynk med dem, for han ser at de er som får uten hyrde. De, som vi, går seg vill og er fortapt uten Hyrden som gir sitt liv til løsepenge for oss og leder oss. Han lærer dem meget står det. Folket og de trette disiplene får høre meget av Jesu Ord, dvs. Guds Ord. De fikk hvile på de grønne enger hvor Hyrden førte dem i beite (Sal 23). Å, det er det vi trenger i dag også! Mange stille stunder ved Guds Ord. «En stille stund med Jesus, å, hvor den jevner alt!» (Sangboken nr. 576).
Vi trenger Jesus for å leve
Så er det alt blitt sent på dagen og disiplene ber Jesus sende folket bort for å kjøpe seg noe å spise. Men Jesus vil fortsette å forkynne for dem. Han metter 5000 menn av fem brød og to fisker. Hva betyr dette? Jo, han vil forkynne at «mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut fra Guds munn» (Matt 4:4, Joh 6:26). Jesus er Livets brød. Ham trenger vi for å leve. Spiser vi ham, så har vi hans liv og skal leve om vi enn dør legemlig (Joh 6:54,57). Jesus gjorde aldri under eller tegn for at mennesker skulle ære ham, men han forkynte gjennom sine tegn og under om frelsen i ham. Når folket spurte om et tegn ga ham dem ikke noe annet en «Jona-tegnet» (Matt 16:4). Dvs. at Jesus måtte være tre dager i graven for så å oppstå på den tredje dag for å frelse oss. Han var den skyldige (påtok seg vår synd) som måtte dø for at Guds vrede skulle stilles. Så ga han oss seg selv å spise (tilegne oss) med hele sin rettferdighet, så vi kunne bli frelst.
Overflod av nåde
Når vi tar imot ham og spiser av det Livets Brød som han er, så er vi frelst. Vår åndelige sult blir stillet. Men det gir også mer velsignelser i ham. Vi får overflod av nåde. Jesus gjorde slik at det ble 12 kurver til overs. Vi kan tenke at det ble en kurv til hver disippel for eget bruk fremover. Ved Jesus får vi frelse og i tillegg alt det vi trenger til for den gjerning han vil virke gjennom oss. I ham har vi alt vi trenger for tid og evighet, og mer dertil! «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg» (Matt 6:33).
Stille stunder ved Jesu føtter i hverdagen
Så må vi søke å få mange stille stunder ved Jesu føtter i hverdagen og vårt daglige virke slik at vi får «brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brødet, skal han leve i evighet. Og det brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv» (Joh 6:51). Kom du som sulter! «Den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut» (Joh 6:37). Spis for å bli i ham: «For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham» (Joh 6:55f).
