2. søndag i påsketiden 28. april 2019
Johannes 20. 24-31
Tomas, en av
de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da
Jesus kom. «Vi har sett Herren», sa de
til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får
legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da
kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med
dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med
fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min.
Og vær ikke vantro, men troende!» «Min
Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror
du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke
er skrevet om i denne boken. Men disse
er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at
dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Hver søndag er en første påskedag. Helt siden Jesu nærmeste medarbeidere kom sammen etter Jesu oppstandelsesdag har mennesker kommet sammen for å ære Gud, takke han og være der han er.
Jesus midt iblandt dem
Når vi kommer sammen den første dagen i uka (søndagen) møter vi den levende Gud, den oppstandne.
Den første dagen i uka etter at Jesus hadde stått opp trodde disiplene at Jesus var død. Bare død. De hadde låst seg inn i et rom og var redde for hva som kunne skje. De hadde kanskje en opplevelse av at trosgrunnlaget var tatt bort. Han de hadde satset på var borte. Livet med Jesus fortonte seg som fiasko.
Så var det ikke slik likevel. Jesus sto midt iblant dem. Lys levende. Han hadde gått gjennom lukkede dører, og viste at han hadde del i Guds egen virkelighet. Han som er usynlig, er likevel til stede overalt. Det var det de opplevde. Den oppstandne var konkret til stede i rommet. Disiplene kunne ta på han. Slik som han i sitt jordeliv var kjøtt og blod, og levde som sann Gud og sant menneske i tid og rom slik var han fortsatt.
«Fred være med dere», sa Jesus. Det var dette disiplene trengte der og da, og fred fikk de. Jesus hadde skapt fred mellom Gud og menneskene. All ufred mellom Gud og mennesket har Jesus en gang for alltid fått ordnet opp i ved at han ble et offer og sonet vår synd på korset. Guds kjærlighet vant over ondskapens makter og døden ble overvunnet. Alt dette gjorde Jesus.
Min Herre og min Gud
Thomas, en av disiplene lærer oss noe viktig. Han opplevde ikke Guds fred i første omgang da han for første gang var sammen med de andre disiplene etter den første påske. Av en eller annen grunn møtte han ikke opp første gangen Jesus viste seg for disiplene etter oppstandelsen. Da de andre fortalte: Vi har sett Herren – sa Thomas: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.». Mens Thomas satt der og uttrykte sin skepsis og var ikke helt overbevist, så kommer Jesus. Thomas fikk møte den oppstandne. Thomas fikk høre samme hilsen som de andre hadde hørt før. Fred være med dere, og til Thomas sa han: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!»
Jeg innbiller meg at Thomas aldri stakk hånda si i Jesus sin side. Han behøvde ikke det store beviset som han trodde han måtte ha. Jesus selv var der, og med Han fulgte fred. «Min Herre og min Gud!» – utbrøt Thomas.
Når mennesker møter Jesus. Tar imot han og tror, da kommer bekjennelsen «Min Herre og min Gud». Jesus er min Herre. Han er min Gud.
Jesus vil gi fred
Jesus kom tilbake for å gi Thomas fred, og han kommer stadig tilbake for å gi fred. Måten vi i år 2019 kan motta Guds fred får vi et lite innblikk i når vi leser det som står i vers 21-23 i kapittel 20 i Johannesevangeliet. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
Må Den Hellige ånd ånde på oss
Gud har åndet på oss. Hver eneste en som kommer til ei kirke eller bedehus for å oppleve ei gudstjeneste for å møte Gud – der ånder Gud på oss. Vi får høre dette: «dine synder er deg tilgitt». I det dette blir sagt og vi tror på det, da er alle syndene tilgitt og Jesus ånder på oss. Den Hellige Ånd kommer til oss og er hos oss, i oss, ved siden av oss. Vi er hos Gud og har Guds Fred. Fred være med deg. Tror du det ikke, da er heller ikke syndene tilgitt. Da er syndene fastholdt.
Jeg ber til Gud om at det jeg nå skriver må ha den virkning at alle som leser det har fred med Gud.
