1. påskedag 21. april 2019
Joh 20. 1-10
1 Tidlig om morgenen den første dag i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort.Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørklet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem.
Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven, Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.
«Hvorfor gråter du, kvinne?» spurte de. Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han.
«Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.» «Maria,» sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester.
Blant jødene finnes en tradisjon som har med forholdet Herre og Tjener å gjøre. På Jesu tid kjente hver eneste jøde denne tradisjonen. For når tjeneren gjorde i stand og dekket bordet for sin herre, måtte han sørge for at han dekket bordet akkurat slik som herren ville ha det. Når herren hadde satt seg, ville tjeneren holde seg ute av syne til herren hadde gjort seg ferdig med å spise. Tjeneren kunne ikke røre bordet før herren var ferdig. Hvis herren var ferdig med å spise, ville han reise seg fra bordet, tørke sine fingre og sin munn med servietten og kaste den fra seg på bordet. Da visste tjeneren at han kunne rydde bordet. En brukt serviett kastet på bordet betydde: Jeg er ferdig! Men hvis Herren reiste seg fra bordet og foldet servietten pent sammen og la den ved siden av tallerkenen, kunne tjeneren ikke røre bordet for det betydde: Jeg er ikke ferdig ennå, jeg kommer tilbake.
En detalj
Når vi leser Det nye Testamentet merker vi at det som skjedde første påskedag står spikret fast i hodene på dem som opplevde det. Slik evangelisten Johannes beskriver påskehendelsen legger vi merke til at han har fått med seg en del detaljer. Først kom Maria Magdalena til graven, så kom Johannes, deretter Peter. Men Peter så først inn i graven, og så tittet Johannes inn i graven. Evangelisten Johannes har beskrevet i detalj hvordan linklærne lå, og kledet som Jesus hadde hatt rundt hodet.
Han er ikke ferdig
Peter og Johannes hadde fulgt Jesus i 3 år. De hadde sett alt han hadde gjort. Blinde begynte å se. Døve begynte å høre. Til og med døde vekket han opp. Etter langfredagen var alt dette borte. Livet falt i grus. Jesus var død. Henrettet på et kors. Alt det de hadde vært med på. Bortkastet. Tre dager etter stakk de altså hodene inn i en tom grav der de så en sammenbrettet serviett. De hadde hørt historien om forholdet Herre og Tjener. Da de så linklærne som lå der og at tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet var sammenrullet på et sted for seg selv. Så var det som Gud sa til dem: Han kommer tilbake, for han er ikke ferdig. Han er ikke død. Han lever.
Jeg kommer tilbake! Jeg lever!
Maria Magdalena, Johannes, han som Jesus hadde kjær, og Peter takket Gud for at Jesus ikke var ferdig. Graven var tom. Han virket fortsatt. Den sammenbrettede duken, tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet fortalte fremdeles dette: Jeg kommer tilbake! Jeg lever! Og nå er han også blant oss. Vi fornemmer hans nærhet og priser og lover hans navn. «Deg være ære, Herre over dødens makt»
Det personlige møte
I Johannesevangeliet vektlegges den tomme graven og de personlige møtene mellom menneskene som så graven og den oppstandne. Beskrivelsen av Maria Magdalena gjør inntrykk. Hun gråt. Når hun kom til graven trodde hun det var et likrøveri, og når noen snakket til henne trodde hun det var gartneren – inntil den som snakket sa navnet hennes. Da kjente hun igjen Jesus. Da gikk lyset opp for henne! Påskemorgen slukker sorgen. Maria Magdalena hadde opplevd Jesu forunderlige kraft. Det er ikke mye vi vet om henne. Men i Det nye testamentet fortelles det at Jesus en gang drev sju onde ånder ut av henne.Vi kan også lese at hun var en av de kvinnene som sto på Golgatatoppen der Jesus ble korsfestet. Der sto hun helt til han utåndet. En mann hadde klart å hjelpe henne ut av en håpløs livssituasjon. Jesus hadde gitt henne et nytt liv.
Maria Magdalena er den personen rundt Jesus som gjør sterkest inntrykk på meg. Hun ble avvist av de fleste.
Så er det hun av alle som får oppleve oppstandelsen først. Det var hun som var den første som fikk gå med budskapet. Han som døde lever.
Dødens hage er gjort om til livets hage
Når jeg tenker på Maria Magdalena første påskedag så tenker jeg også på en annen kvinne fra Bibelen.
Eva i Edens hage. Hun opplevde det fullkomne liv. Til forskjell fra Maria. Hun gikk i livets hage, og var i nærheten av livets tre. Alt var godt rundt henne. Og vi vet at der i livets hage ved livets tre ble menneskeslekten rammet. Hun gjorde det hun ikke skulle. Spiste av livets tre og ble kastet ut av fullkommenheten. Vi som er etterkommere får heller ikke lov å leve i fullkommenheten for vi tar etter hele tida. Vi spiser av livets tre, grådige som vi er, og må leve langt borte fra Edens hage. Maria Magdalena er en representant av mennesket som lever utenfor Edens hage, og noen av oss kjenner oss igjen i henne. Vi møter henne i påskebudskapet på vei til en kirkegård. Hun beveger seg altså ikke i Edens hage, men i dødens hage. Budskapet på første påskedag er. Dødens hage er gjort om til livets hage.
Noe nytt har begynt
Noe større er i virksomhet. Vi kan få del i det evige og fullkomne liv. Du og jeg går i dødens hage. Alle må vi gå der. Vi går mot døden. Noen av oss må dø om ikke så alt for lenge, og noen andre av oss får leve litt til. Sånn er livet. Evangelisten Johannes beskriver hvordan Jesus finner Maria Magdalena i dødens hage og i samme øyeblikk finner Gud sitt menneskebarn.
Han leiter etter alle
Dette er påskebudskapet. Jesus som enda ikke er ferdig, finner sitt menneskebarn. Han døde for deg og meg for at vi skulle få leve. Langfredag på korset sonet han vår synd. Første påskedag viste han oss at han hadde overvunnet synd, skam, hån og spot. Hele tida kommer han tilbake for å gi oss anledning til å ta i mot det evige liv i Edens hage. Den oppstandne går fortsatt rundt og leiter i dødens hage. Han leiter etter alle Evaer og Adamer og sier til alle som lengter etter et fullkomment og eviggodt liv: Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære. Jeg vil gi dere hvile.
Maria! sa Jesus. Da skjønte hun at det var Jesus. Hun kjente ham på stemmen! Jesus er tilbake til deg som leser og hører påskebudskapet. Og hvis vi hører etter – kan vi faktisk fornemme at han sier navnene våre. Jesus lever! Det forandret livet for disiplene, og det forandrer våre liv!
En velsignet påskehøytid.
