3. søndag i fastetiden
Luk 22,28-34
Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.
Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» 3 Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.»
Stakkars Peter. Her har han oppgitt alt og fulgt Jesus i tre år, og så får han høre “Når du en gang vender om…” Han hadde vært med i den indre sirkel, og følte seg beredt til å følge Jesus uansett hva det ville koste. Av og til tenker jeg det samme – at jeg vil følge Jesus uansett hva det vil koste. Men jeg lever i et trygt land der det ikke er noen farer knyttet til det å tilhøre Jesus.
Peter var forberedt på alt – trodde han. Men sannheten er at det er bare Jesus som er forberedt på alt, og som er prøvd i alt. Etter å ha vært med i flokken rundt Jesus i lang tid, følte nå Peter seg veldig alene der han satt på gårdsplassen sammen med soldatene. Han ble overumplet, og før han visste ordet av det så hadde han fornektet Jesus!
Har du opplevd noe lignende? Jeg har det! Jeg har opplevd ikke bare en gang, men flere ganger å svikte Jesus. Selv om jeg følte meg sikker og trygg på at jeg ville følge Jesus uansett hva det ville koste, så har jeg sviktet gang på gang.
Men legg merke til hva Jesus sier til Peter: ” …..når du en gang vender om, da styrk dine brødre! ” Han blir ikke avvist, og blir heller ikke satt til en tilbaketrukket oppgave der andre skal passe på han så det ikke går galt flere ganger. Nei, Jesus gir han oppgaven å styrke sine brødre.
Slik er det for deg og meg og. Når vi faller, så blir vi ikke tatt tilbake under tvil, men med glede. Jesus tar oss inn igjen og lar oss fortsette i den oppgaven som vi var tiltenkt. Selv om jeg faller, så er jeg likevel tiltrodd en oppgave i Guds rike. Dette er nåde over nåde.
Jesus har bygd sin kirke på skrøpelige mennesker, og overdrar riket til disse. Så vet vi at for Peters del, så ble det et nederlag han først ikke trodde han kunne komme ut av, men Jesus sto hele tiden med utstrakte armer for å ta han inn igjen. Og slik er det og med oss. Peter fikk fortsette i oppgaven, og ble en viktig støtte i den første kristne menighet.
I dag er det du og jeg som er viktige brikker i Guds rikes arbeid. Selv om vi faller gang på gang, selv om vi tenker at min tjeneste ikke betyr så mye, så har Jesus gjort seg avhengig av sånne som deg og meg. Men husk at vi aldrig er alene, han er med oss hele veien – helt frem.
