Luk 1,39-45
Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne.
Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»
Guddommelig storhet
Det er flott at vi har en søndag da vi spesielt får minnes den underfulle og unike måten Jesus kom til vår jord på. I trosbekjennelsen sier vi det slik: «Unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria.» Det er en guddommelig storhet over dette. Gud bryter naturlovene (som han selv har skapt) og Guds Sønn kommer til vår arme jord på denne måten.
Jeg velger å stanse mest ved v.42b, fordi det er et kjerneord for meg i denne
teksten: «Velsignet er frukten av ditt morsliv.»
Frukten var – og er – Jesus Kristus.
Hva betyr egentlig ordet «velsigne», (gresk: evlogein)? Et enkelt svar kan være:
Ønske noen lykke! I åndelig forstand kan en si at det er motsetningen til å
forbanne.
Velsignet
Hva betyr så «velsignet» i denne tekstsammenhengen?
Ef.1,3-14 har en god forklaring på dette. (Rike vers som anbefales til
selvstudium!) I vers 3 leser vi at Gud «har velsignet oss med all åndelig
velsignelse i himmelen i Kristus.» Hele avsnittet understreker og utdyper alt det store og vidunderlige vi har «i ham». V.4: «i ham har han utvalgt oss», v.7: «i ham har vi forløsningen», v.11: «i ham har vi også fått del i arven», v.13: «i ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt.»
Her beskrives altså at «frukten» av Marias morsliv er menneskehetens frelse.
Frelsen ble gitt oss i det at hun fødte Jesus Kristus til vår arme jord, og ved hans liv og forsoningsdød for vår synd og hans oppstandelsesseier over død og grav, kan også vi – du og jeg – få del i evig liv, så sant vi tror og tar imot dette. Hvis vi virkelig får se hvor stort dette er og får glede oss i det, da må vi vel kunne si at dette er en makeløs velsignelse, en makeløs lykke!
Gledesutbrudd
Vi leser også om det svært spesielle at Elisabet sier til Maria at hennes barn
«sprang i mitt liv av fryd», «da lyden av din hilsen nådde mitt øre». Menneskelig sett høres jo dette tullete ut, men «ingenting er umulig for Gud», (v.37). Det må enhver som velger å tro Guds Ord, holde fast på !
Guds Ånd var altså mektig til å gi døperen Johannes en fornemmelse av hvilken stor person som var i ferd med å komme til verden allerede 3 måneder før han selv ble født! (Referanse til v.36). Av v.43 framgår det også tydelig at Guds Ånd har gitt Elisabet forståelse for at det nettopp er Herren selv som Maria skal føde til vår jord.
Hva betyr Jesus for deg
Spørsmål som kan være aktuelle å stille seg selv på bakgrunn av denne teksten er: Har jeg fått se hvor stort det er at Jesus lot seg føde til denne jord for min skyld? Har jeg fått se hvem dette barnet egentlig er? Hva betyr han for meg? Ser jeg at jeg er en fortapt synder som trenger ham, Frelseren? (Jesus betyr: Herren frelser.) Ser jeg at jeg trenger dette at han kom til jord for å gi sitt liv for at jeg skulle få del i det evige livet?
