Forrige helg fikk vi besøk av våre gode venner som har tre nydelige små jenter. På lørdag kveld tok jeg venninnen min på en kort skitur. Det var perfekt føre i lysløypen og vi fikk endelig tid til å prate uten at barn eller ektemenn avbrøyt oss. På et tidspunkt gikk vi utrolig nok tomt for samtaleevne og det ble stille mellom oss. Plutselig slo det meg hvor stille det faktisk var rundt meg. Stillheten var nærmest litt skremmende, men samtidig utrolig deilig. Jeg kunne ikke huske sist jeg hadde opplevd en slik stillhet.
I hverdagen går jeg mye rundt i huset og rydder eller ordner med ungene, lager middag, kjører til fritidsaktiviteter, er i møter her og der og så videre. Mye skal jeg rekke i løpet av en dag og noen ganger skulle jeg ønske at døgnet hadde flere timer. Jeg blir rastløs av å sitte stille fordi det føles som om jeg sløser bort tiden. Istedenfor kunne jeg unnagjort en del som står på ”to do” listen min som aldri tar slutt. Mannen min må tvinge meg ned i sofaen for å sitte sammen og oppleve nærhet, men ca. to minutter er nok og jeg må opp igjen. Med andre ord kappløper jeg med tiden og ”stillhet og ro” har ikke plass i tidsskjemaet mitt.
Det første jeg gjør hver morgen er å slå på radioen. Jeg hører musikk når jeg trener, når jeg lager middag, når jeg vasker huset og til og med på jobben. I bilen er det ganske mye bråk enten fordi barna forteller, spør og krangler med hverandre eller fordi jeg må ha musikk for å overdøve bilens ulyder. Det er nesten som om jeg bevisst prøver å unngå å ha det stille rundt meg.
Jeg jobber som miljøterapeut med ungdommer. Overraskende mange av ungdommene sliter med søvn. De legger seg på kvelden, men ligger våkne i timevis. Mange av disse ungdommene har fortalt meg at de gruer seg ofte til kvelden. Da blir det helt stille. Og når det er så stille etter de har lagt seg kommer også uønskede tanker, følelser, bekymringer og savn. Stillhet for disse ungdommene er lik ensomhet og tristhet.
Er jeg også redd for denne ensomme og triste stillheten? Jeg lurer på hvilke uønskede tanker og bekymringer som vil fylle hodet og hjertet mitt hvis jeg gir stillheten en sjanse?
I fjor var jeg på Colour Conference i London sammen med venner. På dag to under pausen spiste vi på en fin restaurant. Jeg satt der og la merke til bråket av mennesker som snakket, klirrelyder fra bestikk og musikk som spiltes. Det var så høy støynivå at vi nærmest ropte for å snakke med hverandre og jeg fikk med meg bare deler av samtaler. En utrolig slitsom måte å kommunisere på. Etter hvert ble jeg så irritert at jeg ga jeg opp og bare satt der i alt det bråket.
Jesus var ofte omringet av store menneskemengder og de tolv disiplene fulgte han overalt han gikk. I Lukas 5, 16 kan vi lese om at Jesus trakk seg tilbake til øde steder for å be. Altså søkte han stillhet for å være med Gud og jeg forstår godt at han trengte denne stillheten.
Gud ønsker å ha nærhet med meg og bygge relasjon. Han vil åpenbare seg selv og hans planer for meg. Han vil gi meg svar på mine bønner og fortelle meg hvor høyt han elsker meg. Men jeg lurer på om min relasjon til Gud er lik situasjonen på restaurant i London. Støy i mitt indre, i mitt hode, i hverdagen hindrer meg i å oppdage alt det Gud har for meg. Støyet blir til en irritasjon og jeg gir opp. Gud er tilstede, men oppleves fjernt.
Bibelen sier at Gud er vår tilflukt og styrke og når vi som strever og bærer tunge byrder søker Gud får vi hvile slik det står i Matteus 11,28. Alle kan til tider strever med noe og mange bærer tunge byrder. Guds ønske er nærhet med oss og hans løfte er hvile for oss.
Hilsen Khaliun Undrakh Lid
UKENS BØNN
INNOVER: Ser du at du er så omringet av støy at du ikke hører Guds stemme? eller at du sliter med å hvile? Prioriter denne uken å komme deg ut i natur, eller kanskje sette deg ned i x antall minutter daglig hvor du bare er til. Be Gud hjelpe deg og gi deg styrke til å sette i gang nye, gode, vaner denne fasten.
UTOVER: Be for ungdommene rundt deg. Har Gud lagt en spesiell gruppe med ungdommer (en skole i nærheten, byens asylmotak, en ungdoms gruppe i mengheten din etc.) på hjertet ditt? Ta deg tid til å daglig be for dem denne uken. Behøver ikke være lange bønner med masse ord. Gud ser hjertet ditt og han vet akkurat hva de trenger.
