Noe av det tøffeste jeg vet er å bli avvist. Avvisning kommer i mange ulike former for eksempel ved at du blir utestengt av et fellesskap, ikke blir nevnt i en takketale, blir erstattet av noen andre i din tjeneste, menighet eller vennskap. Jeg føler meg også avvist når min samtalepartner er opptatt med mobiltelefonen sin eller når vi inviterer våre venner på middag og de takker nei. For mine barn kan ulik størrelse på gaver eller forskjellig menger med godteri gjøre at det føler seg avvist.
Avvisning er også noe av det mest smertefulle jeg vet om. Det å føle på at du ikke er viktig nok, bra nok, kul nok, flink nok osv. er vondere enn fysisk smerte. Til slutt tenker jeg ingen liker meg. Med andre ord avviser jeg meg selv.
Avvisning kan skje bevisst eller ubevisst. Etter min erfaring er det ofte at de som har såret deg ikke er klar over det. Og det beste i en slik situasjon er å snakke med den andre og sette ord på dine følelser. Også her sier min erfaring at de fleste ber om unnskyldning. Jeg kan dermed tilgi og gå videre. Men hva med de gangene når den andre ikke vil be om unnskyldning? Eller som jeg ofte gjør, når jeg føler meg avvist, og ikke vil si ifra om det fordi jeg ikke vil virke sutrete. Vi kristne skal jo liksom være kjærlige, gode, forståelsesfulle, tolerante og ikke sutrete. Da begynner jeg å bagatellisere mine følelser og sier til meg selv at jeg overreagerer. Men vet dere hva? Ikke gjør det! Det at du har blitt såret er en reell følelse for deg som du ikke bør dytte under teppe ellers vil det føre til brudd av relasjoner. Om den andre har avvist deg bevisst eller ubevisst, om den andre vil be om unnskyldning eller ikke er du nødt til å tilgi. Ja riktig. Tilgi den andre, i stillhet i hjertet ditt, for din egen del slik at du kan gå videre.
Jeg kjenner en som vet alt om å bli avvist og det er Jesus. Han ble avvist av sitt folk, sin menighet og sine disipler, til og med av sin egen far i himmelen. Du og jeg har avvist han. Hvordan håndterte han det? Han tilgav og tilgir fortsatt. Kraften som ligger i tilgivelse er helt magisk. Den kan helbrede knuste hjerter.
Så stol på den, vær villig og tilgi. Gjør som Jesus og tilgi.
“For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.” Matteus 6,14-15
Hilsen Khaliun!
