Kristi forklarelsesdag 24. februar 2019
Luk 9:28-36.
Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.
Jesus forutsier sin død og oppstandelse
Det første verset viser tilbake til det som blitt sagt på forhånd. Tidligere har Jesus forutsagt sin død og oppstandelse, og i verset før vår tekst: «Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike!». Siden alle disiplene døde før Jesu gjenkomst, må det trolig være denne forklaring på fjellet som Jesus siktet til i det foregående. Her tok han med seg «noen» av sine disipler: Peter, Johannes og Jakob, og går opp på fjellet for å be. V. 32 viser at disiplene her, liksom i Getsemane hage, faller i dyp søvn. Våkenhet og utholdenhet i bønn faller ikke mennesket naturlig. Men Jesus våker og ber. Han har en hjertets trang til å få tale ut med sin Far, for han vet hvorfor han er kommet til jord og hva det er han går i møte. Han har også forutsagt dette til disiplene i forkant. Han er kommet for å lide, dø og bli forbannet av Gud i alle menneskers sted. Han er syndebæreren og sonofferlammet. Han går for å slaktes og smake fortapelsens gru i ditt og mitt sted.
Det som betyr alt
Mens Jesus nå ber på forklaringens berg forvandles han og blir herliggjort, og to menn samtaler med ham (v. 29f). Det er Moses og Elia. Moses står nok her som representanten for hele Loven («Loven ble gitt ved Moses», Joh 1:17a) og Elia som representant for alle profetene. Her har vi altså egentlig hele GT representert i samtale med Jesus. Hva er det de snakker om? Jo, de snakker om den største hendelse i hele menneskehetens og universets historie: Jesu bortgang «som han skulle fullbyrde i Jerusalem» (v31)! Dette som betyr alt for oss syndige mennesker. Uten at Jesus på Golgata i Jerusalem forlikte verden med Gud (Kol 1:27), kunne ikke noe av Guds godhet nå oss. Da ville hans rettferdighet og hellighet som ikke tåler synd utryddet oss syndere øyeblikkelig.
Jesu stedfortredergjerning og plassbytte
Uten denne Jesu stedfortredergjerning, hvor den som tror får avlagt alt sitt eget på Jesus og tilregnet seg alt hans som sitt, ville ingen blitt frelst! Det er dette som avgjør liv og død, frelse og fortapelse, himmel og helvete, fred og ufred osv. Dette frelsesverket, som Gud i nåde og kjærlighet hadde tenkt ut allerede før verdens grunnvoll ble lagt (Ef 1:4f), det taler disse tre om som representanter for hele GT. Alt som er skrevet i GT peker nemlig fram på Jesus og forutsier ham. Jesus sier i Johannes 5:39 at Skriftene «vitner om meg», og han forklarer selv etter sin oppstandelse for Emmausvandrerne utfra Moses og alle profetene det som var skrevet om ham i alle Skriftene (Luk 24:27).
Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør Ham
Når disiplene nå er blitt fullt våkne ser de Jesus og mennene og hører samtalen. Peter, som ikke skjønner hva det handler om, vil gjerne bygge hytter til dem sånn at de kan bli noen dager. Han vil nok gjerne bevare opplevelsen. Men «han visste ikke hva han sa» (v33). Han forstod ikke nå hva det handlet om, men ville senere forstå. I 2. Peter 1:16-21 leser vi hvordan han da (flere år senere) ser på sin erfaring fra fjellet. Denne hans store opplevelse hvor Gud talte fra Himmelen akter han for mindre å regne med enn Bibelen, Guds Ord, Jesu Ord: «Desto fastere har vi det profetiske Ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter» (2. Pet 1:19). Dette Ord er evig sant, levende og virkekraftig og kan frelse og gi evig liv, nettopp fordi det er Guds eget Ord. Der taler Gud, Jesus og Den Hellige Ånd selv. Det skal vi akte på og holde oss til, så uendelig mye mer enn opplevelser og følelser som forgår. Det har Peter lært. Han hørte jo Gud selv si fra himmelen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør Ham!» (v. 35).
Hører du Guds Ord og lever av det?
Hører du Guds Ord og lever av det, eller er du opptatt av opplevelser og gode følelser og jager etter dette? Følelser kommer og går, opplevelser kan fås og glemmes, men ingen av disse kan frelse oss. Det kan derimot Herrens talte Ord. For troen kommer av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen enn hører ved Kristi Ord (Rom 10:17). Og dette Guds Ord er desto fastere og består til evig tid, selv når Himmel og jord forgår! «Land! Land! Land! Hør Herrens Ord!» (Jer 22:29). «Hør! Så skal deres sjel leve!» (Jes 55:3).
Vennlig hilsen
Rami Seppälä
