Såmannssøndag 17. februar 2019
Matt 13,24-30.
Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’ ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’ ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’»
Jesus taler i lignelser – ofte og mye. Slik kunne de som var åpne og ville høre, forstå med hjertet og vende om. For dem som lukket seg til, gjorde lignelsestalen det bare verre. De ble mer og mer tillukket og uimottagelige, v 14-17.
Sortering må vente
På Såmannssøndagen hører vi en lignelse om en bonde som sår godt korn. Men så kommer en fiende og ødelegger, han sår ugress innimellom kornet. Hvordan håndtere det? Luke vekk ugresset? Nei, det er for risikabelt. På et tidlig stadium ligner dette ugresset for mye på hveteplantene. Hvis de luket, kunne de komme til å luke vekk hveteplanter også. Det måtte ikke skje! Sorteringen måtte vente. Når kornet skulle høstes inn, ville det også bli tydelig hva som var hva. Da skulle ugresset skilles ut, samles og brennes. Hveten ble samlet i låven.
Jesus vil ikke belære bønder. Han vil forkynne Guds rikes hemmeligheter for disiplene sine, da og nå. Han forklarer da også lignelsen for disiplene i v 36-43. Skal vi forstå budskapet, må vi lese den teksten også. Gjør gjerne det!
I verden lever både himmelrikets barn og «den ondes barn»
Gud har en fiende i verden som kalles Djevelen. Han vil forføre menneskene og ødelegge alt som er godt. Åkeren er verden, ikke kirken. Og i verden lever både himmelrikets barn og «den ondes barn», v 38, og de lever side om side. Burde de ikke utryddes slik at himmelrikets barn kunne råde grunnen og sørge for det gode, velsignede livet for alle? Nei, det er en umulig oppgave, og ingen av oss har fått den oppgaven. Vi kjenner ikke andre mennesker godt nok, vi ser ikke til hjertet. Skulle vi forsøkt, kunne vi tatt feil og dømt ut feil folk. Det ville vært en katastrofe.
Enda mulighet til å vende om
Når Jesus forklarer lignelsen, legger han et stort alvor inn over oss. Nå lever «korn og ugress», onde og gode side om side. Men det kommer en høst, dvs en dom. Han, Menneskesønnen er dommeren, og alle som gjør urett, skilles ut og går fortapt. Det forkynner Jesus mange ganger, som for eksempel i Matt 25.
Hva så? Er alt avgjort? Er vi enten «ugress eller hvete» med en forutbestemt, evig skjebne? Nei. Her går vi ut av bildetalen. Vi er Guds elskede skapninger som har ører og derfor ennå har muligheten til å høre og vende om, v 43. Kanskje for første gang, kanskje på nytt?
For Jesus skyld kan vi derfor i håp og tro se frem til dagen da vi skal skinne som solen i vår Fars rike.
