13. søndag i treenighetstiden – 27.08.23
Matt 25,14-30
Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’
Søndagens tekst handler om å være forvalter. For å få tak i meningen, må vi få på plass noen viktige sannheter:
En forvalter eier ikke, han styrer og steller med eiendom på vegne av eieren. En klok og tro/trofast forvalter er opptatt av å gjøre det som eieren vil og øke avkastningen for ham. Det er en betrodd oppgave. Når eieren er bortreist, ønsker han å være trygg på at forvalteren gjør så godt han kan.
Så er forvalteren pliktig til å avlegge regnskap for forvaltningen, når eieren forlanger det. En dag kommer regnskapets time og forvalteren kan ikke flykte fra regnskapet.
Denne situasjonen var nok ganske velkjent i Jesu samtid, og Jesus bruker den som bilde på det han vil lære disiplene om Guds rike.
Jesus er Herren og eieren som nå er bortreist, dvs ikke synlig i blant oss. Men han kommer tilbake. Vi vet ikke når, så Jesus sier om og om igjen at vi skal være forberedt og våkne, alltid. Vi, hans etterfølgere, er betrodd store verdier, nemlig evangeliet til frelse og nytt liv for verden. Vi kan kalle det Guds rikes skatter. Oppgavene og ressursene med å få dette ut er ulikt fordelt. I lignelsen står det slik: en fikk fem, en fikk to og en fikk en talent, etter som de hadde evner til. Herren forventer at vi forvalter det vi har fått, ikke det vi ikke har fått!
Men hvis vi synes vi ikke har fått så mye, kan vi fristes til å bli misunnelige på den som vi synes har fått mer, for eksempel større innsikt og flere ressurser. Kanskje blir vi grepet av motløshet og gir opp tjenesten og bønnen og engasjementet for evangeliet. Vi kan bli redde og late. Hvis vi tenker at vi bare har fått en talent, kan vi like godt grave det ned. Hvis det er din situasjon, så be om å få et nytt syn på hvor stort evangeliet er og hva du faktisk har fått av muligheter. Og be om kraft til å utnytte dem. En talent er også en stor verdi!
Herren Jesus er ikke urimelig, men rettferdig når han krever oss til regnskap. Og han vil at det han har betrodd oss, skal bli brukt. Han er i sin fulle rett, og det vil ikke nytte å protestere.
Men hans ønske er at vi alle skal høre og følge kallet til godt forvalterskap og en dag få høre: Velkommen inn til gleden hos din herre!
