Og jeg så et lam som sto midt på tronen, (…) og det så ut som lammet var slaktet. (Åp 5,6)
Jesus dukker opp gjennom hele Johannes åpenbaring. Vi møter han som begynnelsen og slutten – Alpha og Omega. Som Løven av Juda. Som rytteren på den hvite hest. Ellers i Bibelen er han beskrevet med store ord. I Jesaja er han Fredsfyrsten, Veldig Gud, Evig Far. Mange andre beskrivelser av Jesus Kristus som den seirende og mektige får vi gjennom hans gjerninger. Han helbreder, kaster ut onde ånder og lærer med myndighet.
Så får Johannes se et lam som står midt på tronen. Lam assosierer vi med sårbarhet og uskyld. Lam er ikke mektig og skremmende. Samtidig er det nettopp lammet som i jødenes historie vernet dem mot dødsengelen i Egypt. Der slaktet de lytefrie lam og smurte blodet dets på dørstokkene sine, slik at dødsengelen gikk forbi dem.
Jesus er lammet. Og han er lammet som ble slaktet. Årsaken til at Jesus ble slaktet på korset, var for å sone vår skyld. Døperen Johannes sa om ham: “Se, Guds lam, som bærer bort verdens skyld.” (Joh 1,29).
Nettopp derfor står han der midt på tronen. Som seierherre over alt og alle. Han seiret over syndens og dødens makt, og er nå den som kan dømme en hver. Han er den som kan gi tilgivelse og nåde. Han er den som alle mennesker til slutt skal stå foran. Da blir spørsmålet om jeg tok imot hans nåde og tilgivelse som han kjøpte for meg med sitt eget blod.
Mvh
Helge Skaaheim
