4. søndag i adventstiden. 23.12.18
Matt 1,18-25
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.
Dagens tekst handler om jomfrufødselen. Det er en av de tingene i Bibbelen som er vanskelig, eller rettere sagt umulig å forstå, og da er det greit å si at det kan umulig å hendt? Det som ikke vi opplyste mennesker av 2018 kan forstå med vår ufatterig store visdom, det kan umulig ha hendt. For mange så er det fgreit å tro på alt i bibelen som kan forklares, som vi kan forstå, men det vi ikke skjønner, trekkes i tvil. Egentlig ganske fasinerende å tenke på. Vi har funnet ut at verden har eksistert i tusener av år, mens hver av oss mennesker lever i knappe hundre år. Så skal likevel vi klare å skjønne hvordan alt henger sammen? Og så tvil rundt det vi ikke skjønner?
Jomfrufødselen er helt sentral i den kristne lære. Jesus ble innpodet i verden av den Hellige Ånd, og om det ikke var slik, så ville heller ikke Jesus være noe annet enn et vanlig menneske.
Det var nok ikke lett for Josef å oppdage at forloveden var gravid. Men han fikk en åpenbaring av en engel som forklarte sammenhengen, og viste han profetier om hva som skulle skje, og at han nå befant seg midt i dette store som skulle skje.
Så har det blitt fjerde søndag i advent, og i veldig mange hjem tennes fire lys. Noen synger endatil sangen:
“Nå tenner vi det fjerde lys, og natten ble til dag. Vi venter på en frelser mann, for alle folkeslag.”
Det er en enkel barnesang, men den rommer et stort innhold. Gjennom det gamle testamentet møter vi mange profetier som peker fremover mot Jesus. For hver profeti, så er det som et nytt lys som blir tent, helt til det bare er et lys igjen. Det siste store lyset er Jesus.
Mange leter etter forskjellige slags kunstige lys for å finne en form for tilfredsstillelse. Men før eller senere vil de oppdage at kunstige lys ikke kan ta plassen for det ekte lyset, som er Guds kjærlighets lys.
Det å leve uten Jesus blir å leve i et åndelig mørke. Men når du begynner å vandre mot Jesu åpne armer, vil du se at lys for lys åpenbarer seg, helt til du er helt fremme i Hans favn, og du kjenner at han legger hendene sine rundt deg og sier velkommen hjem.
