Julaften 24. desember 2018
Luk. 2. 1 – 20
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. 6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
«Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!»
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Juleevangeliet i Lukas 2, 1-20 er en tekst full av lys, glede, herlighet, frelse og håp.
Julenatt møter vi for det første Guds lys og herlighet. Gud er nemlig lys (1 Johannes brev 1,5) og han bor i et lys dit ingen kan komme (1 Tim 6). Lyset som utgår fra Gud viser hans hellighet, kjærlighet, allmektighet, allvitenhet og at han er en ånd hevet over tid og rom.
I nattemørket ute på Betlehemsmarkene stråler ett mektig lys opp. En engel som har stått for Guds ansikt, bærer med seg avglansen av Guds herlighet. Denne herligheten åpenbarer seg for gjeterne på marken. De var de første som fikk oppleve Guds lys og Guds herlighet. Vi kan spørre hvorfor akkurat dem? Svaret er at de stod aller lavest på den sosiale rangstigen i Israel. Til dem som ingenting var i andres øyne, utvalgte Guds seg! Men disse gjeterne hadde en svært viktig oppgave.
Julenatt møter vi for det andre Guds store glede. Denne gleden skulle være for alt folket. I møte med Guds herlighet ble gjeterne slått av redsel. De ble forferdet. Slik er det alltid for det syndige mennesket å møte den rene og hellige Gud. Men engelen fra Gud sier at det ikke skal frykte! Grunnen er den store gleden som engelen er sent ut for å forkynne. Gleden er at verdens frelser er født. Barnet i krybben er mannen som skulle frelse verden. For barnet i krybben var ikke bare ett menneske, nei, han var samtidig Gud fra evighet av. Gud hadde sendt sin sønn til verden, for å frelse verden.
Julenatt møter vi for det tredje Guds frelse. I Bibelen er frelsen alene knyttet til ham som lå i krybben, som voks opp i Nasaret, som forkynte evangeliet om Guds rike i Jødeland, som døde for all verdens synd på korset, som ble begravet og som stod opp fra de døde den tredje dagen. Denne personen er Jesus Kristus som er Guds Sønn fra evighet av og samtidig Marias sønn født i Betlehem.
Engelen sa tre mektige ting om barnet i krybben. Han ble kalt for frelser. Barnet fikk navnet Jesus Kristus. Jesus betyr Herren er frelse eller Herrens frelse. Herrens engel sa til Josef, Marias mann at hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder (Matteus 1,21). Og det har han gjort. På langfredag betalte han straffen for all verdens synd og på påskemorgen stod han opp og beviste at frelsesverket var godkjent av Gud Far i himmelen. På grunn av et fullført frelsesverk, inviterer han deg til å tro på seg. Den er bare troen på Jesus Kristus som leder til evig liv.
Engelen kalte også Jesus for Messias. Messias betyr den salvede. Barnet i krybben er han som oppfyller profetiene fra Det gamle testamentet. Han som Det gamle testamentet hadde lovet skulle komme, har kommet!
For det tredje, kalte engelen barnet i krybben for Herren. Det betyr at barnet i krybben var Gud. Profeten Jesaja skrev over 700 år før underet i Betlehem: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han skal kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig Far, fredsfyrste.» Jesaja 9,6 Barnet i krybben var Gud og menneske på samme tid. Hvilket under? Vidunderlig og underlig. Jesus Kristus er Gud. Han er Gud lik. I krybben i Betlehem lå Gud som et lite barn, tilsynelatende hjelpeløst. Hvorfor måtte Gud bli menneske? Hvorfor måtte Jesus Kristus være både Gud og mann for å kunne frelse oss? Svaret er at han måtte være menneske for å kunne dø og Gud for at han ved sin død kunne som all verdens synd og beseire synden, døden og Djevelen.
Vi takker Gud for julenatt! Men hvorfor var gjeterne ute på marken denne natten? Svaret er jo opplagt: De skulle passe på sauene sine. Men disse sauene var ikke hvilke som helst sauer. I denne flokken gikk alle lammene som skulle ofres for folkets synder i tempelet. Gjeterne hadde til oppgave å vokte disse lammene, skille ut de lyteløse hannlammene og føre dem til Jerusalem og selge dem som offerlam. Han som er Guds lam og som Bibelen kaller for Lammet, ble født inn blant de andre offerlammene i Betlehem. Dette var det eneste stedet på jorden der det sømmet seg for ham å bli født. Et offerlam mellom de andre offerlammene. Betlehem ligger like sør for Jerusalem, og veien var kort til tempelet. Døperen Johannes sa med rette om Jesus Kristus: « Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd. (Joh 1,29)» Men hans ene offer var nok for all evighet. Ingen flere lam trenges å bli ofret!
