Juledag – 25. desember 2018
Johannes 1,1-14
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys.
Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.
Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.
Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje,
men av Gud.
Og Ordet ble menneske tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
Matteus, Markus og Lukas starter sine evangelier med Jesu jordiske historie. Apostelen Johannes går lengre tilbake i sitt evangelium. Han startet i evigheten før jord og himmel ble skapt. Han starter med begynnelsen! Vers 1 viser tilbake til 1 Mosebok 1,1 og skapelsen: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.»
1 Mosebok 1 forteller at Gud skapte alt ved sitt ord. Guds Sønn, Ordet var delaktig i denne skapelsen. Alt ble skapt til, ved og i Sønnen, sier Kolosserbrevet 1,15-18. I Johannes-prologen får vi høre om selve det Ordet som Gud skapte ved! Derfor må Sønnen ha vært før skapelsen av himmelen og jorden.
Jesus Kristus, Guds Sønn er Ordet. På grunnteksten brukes begrepet logos. Logos kan ha en rekke betydninger som ord, tale, regning og regnskap. I Johannes betyr sine skrifter logos alltid ord av enten Jesus Kristus, Gud Far eller en profet. I Johannes 17,17 står det at ditt ord (logos) er sannhet.
Ordet har alltid vært hos Gud. De har aldri vært atskilt. Det har vært et helt unikt guddommelig fellesskap mellom Far og Sønn. De er like guddommelige, evige og allmektige! Det har aldri vært noen tid da ingen av disse har vært til.
Vi kan undre oss over den tiden som ligger bak oss. Tenk på den evigheten som allerede har vært. Også da var Gud og hans Sønn. Var Gud Far og Guds Sønn ensomme før universet ble skapt med engler og mennesker? Nei, de var ikke ensomme. Gud er tre og en på samme tid. Han er Far, Sønn og Ånd. Mellom de tre personene i Gud er det en fullkommen relasjon. Her er det ingen plass for ensomhet eller noe som helst som ikke er i fullkommen harmoni. Mellom de tre personene i Gud har det alltid vært en hellig kjærlighet som har bundet dem sammen. Kjærligheten er dypest sett relasjonell. Kjærligheten må ha den andre. Denne kjærligheten ligger faktisk bak alt det skapte, både det synlige og det usynlige, for den mektige sannheten er at Gud Far har skapt hele kosmos som en kjærlighetsgave til sin Sønn.
Dette er en veldig tanke! Tenk når du en kveldsstund løfter dine øyne opp mot den uendelige og enorme stjernehimmelen over deg, så skal du tenke: Alt dette vil Gud Far gi til sin sønn. Og når du står på en fjelltopp og ser utover landskapet under deg med byer og bygder med sin vrimmel av mennesker, skal du tenke – alle disse menneskene er tenkt å være en gave til Guds Sønn, Jesus Kristus. Det er han som har retten på ethvert menneske! Det er han som kaller seg verdens lys som har denne retten, og han er den eneste som har denne retten.
Han som er livet og lyset i sin person måtte komme til verden for å kjøpe sin rettmessige eiendom tilbake med sitt dyre blod. Han kom som et lys i mørket, men mørket ville ikke vite av ham. Mørket her er den falne menneskeslekt. Menneskeheten er i åndelig mørke på grunn av synd og vantro. Denne ”formørkelsen” skjedde ved syndefallet. I Bibelen og naturlivet står mørket og lyset mot hverandre.
De fleste menneskene opp gjennom historien har avvist Jesus Kristus og frelsen i ham, men noen har latt seg frelse. De er ikke født av blod. Det må vise til de to kjønns ”blodsblanding” når et barn unnfanges. Født av blod viser til den naturlige biologiske unnfangelsen og fødsel.
De er heller ikke født av kjøds vilje. Dette viser til den sjelelige og legemlige kraft (lyst) som fører mann og kvinne sammen. Og for det tredje er de heller ikke født av manns vilje, som nok viser til mannens vilje til forplantning.
Poenget med disse tre former for fødsler, er å vise at enhver form menneskelig fødsel er utelukket i forbindelse med å bli ett Gud barn. Et menneske som har tatt imot Jesus Kristus og blitt frelst av ham, er ene og alene blitt født av Gud. Denne tredobbelte nektelsen henviser på Jesu egen særegne fødselsmåte. Jesus ble som menneske unnfanget ved Den Hellige Ånd fullstendig uten manns medvirkning. På samme vis er alle Guds barn fødte på ny ved Den Hellige Ånd.
Julenatt ble Gud menneske i Jesus Kristus. Guds Sønn tok bolig iblant oss. På grunnteksten står det at han slo opp sitt telt i blant oss. Dette viser til telthelligdommen i Det gamle testamentet som ble kalt tabernaklet. I tabernaklet møtte Gud sitt folk på jorden. På samme måten har Guds kommet til verden gjennom sin Sønn. Han er satt til frelse for dem som tar imot ham og til evig dom for dem som forkaster ham.
Hvordan stiller du deg til han som ble født julenatt og som er sann Gud fra evighet av og fullt ut menneske født til verden av jomfru Maria?
