Romjulsøndag 30. desember 2018
Luk. 2. 25-35
I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:
«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet.
For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet
på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene
og ditt folk Israel til ære.»
Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»
Løfter som holder
Det var ikke tilfeldig at Simeon kom til templet samtidig som Josef og Maria kom med Jesus-barnet. Han kom til templet «ledet av Ånden» (v 27). Den Hellige Ånd hadde bestemt at dette møtet skulle skje og at Simeon skulle uttale sin profeti angående barnet. Vi får også vite at Ånden hadde gitt Simeon en spesiell åpenbaring om at han «ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Salvede» (v 26). Det løftet ble holdt.
La fare
Grunnbetydningen av verbet «la fare» er å «sette fri», «løslate». Det kan brukes om en mann som løslates fra fengselet. Det kan også brukes om en slave som settes fri av sin herre. Det er ikke vanskelig å overføre dette på Simeon. Hele sitt liv hadde han ventet på at den lovede Messias skulle komme. Han hadde lengtet etter å få se Kristus med sine egne øyne slik Ånden hadde lovet ham.
Døden er velkommen
Simeon er gammel og ser døden for seg. Ja, han kjenner den i hele sin kropp, i alle lemmer. Dag for dag rykker døden stadig nærmere, slik som gamle daglig kjenner på. Det er underlig at han ikke synes å være urolig. Han bekymrer seg ikke over dette. «Nå kan jeg dø». Han har en ro over at han nå kan forlate denne verden, ja det må skje snart. Døden er velkommen. Han skal møte sin Herre og frelser som han nå hadde sett.
Dette lille barn er til hjelp
«Her vil også den gamle Simeon gjerne advare hver og en på forhånd. Og siden vi jo må bekjenne at vi trenger en frelser, vil han bringe oss dit at vi tar mot denne frelser, han som ikke vi har funnet på, men som Gud selv har utvalgt. Da kan vi ikke ta feil, vi må bli hjulpet, for derfor er dette lille barn her. Gud, vår himmelske Far, har selv utrustet dette barnet for at det skal hjelpe oss. Den som nå har denne frelser, han som er Guds frelse, han kan være stille og ha fred i hjertet.» M. Luther
Ta dette barnet opp i fanget med hjertets inderlige kjærlighet.
«Ser du hvordan skaperen gjør seg så liten som mulig? Ser du hvordan Guds sønn, som det evige skapende Ordet, smelter sammen med det skapte, inne i en kvinnes kropp? Den Veldige blir et embryo, et foster, et hjelpeløst barn!
Hva forteller det deg? Vil han deg vondt? Nei. Han kommer ned for å tjene. Du fortjente ikke annet enn vrede og å bli evig forkastet. Men hans hjerte er større enn synd, død og djevel. Han blir som deg, tar alt ditt og gir seg selv i ditt sted, for at du skal få alt hans og bli som ham – en arving hos Evighetens Far!» E.Stene
«Du kom fordi du elsket meg, så stille og så ringe
Med godhet kun du ville deg min ånd og sjel tiltvinge.
Men var du kommet i din stas, hvor ville jeg vel tenke
At du langt over sinn og sans just deg meg ville skjenke.»
Olav Valen-Sendstad
«Er Guds sønn blitt vår bror, da aner jeg en større kjærlighet i Guds hjerte til oss, enn vi noen gang har trodd.» C.O. Rosenius
«Men alt beror på at vi som den kjære patriarken Simeon åpner våre øyne og ser på dette barnet, tar det opp i fanget med hjertets inderlige kjærlighet så vi har vår glede og trøst i dette barn, og setter vår lit til barnet. For når det er blitt visst og sant i vårt hjerte at det lille barn er Guds frelse, da må følgen bli at vi er tilfreds og ikke lar synd eller død skremme oss. For det er mot synd og død vi har en frelser.» M. Luther
Hvem forstår dette? Skaperen vil være min!
