17. søndag i treenighetstiden 6. oktober 2019
Mark 5,35-43 – lesetekst 2
Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Denne fortellingen finner vi tre ganger i det nye testamentet, hos Matteus 9,18-26, Markus 5,21-43 og Lukas 8,40-56. Kanskje det sier noe om hvor viktig det er det som fortelles. Vi møter en synagogeforstander som antagelig er kjent siden navnet hans blir nevnt. Betydningen av navnet hans kan også gi en indikasjon om hva som fortelles.
Jairus sin nød
Hans navn Jairus (hebraisk) betyr Gud opplyser/Den som gir lys, opplyser han.
Selv om mange av lederne i synagogene ikke ville ha vendt seg til Jesus for hjelp, så går likevel Jairus til Jesus for å få hjelp for sin syke datter.
Vi legger merke til måten han henvender seg til Jesus v. 22-24 «Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for føttene hans og bønnfalt ham.» Herved viser han hvem Jesus er. Jairus visste nok som synagogeforstander hva Skriften sier om hvordan mennesker oppfører seg i møte med den levende Gud. Det var nok en uvant måte for lederen for synagogen å møte Jesus på. Folk rundt han måtte nok undre seg da de så dette. Men likevel, hans nød var stor. «Min lille datter holder på å dø. Kom og legg hendene på henne så hun kan bli frisk og få leve.»
Jesus går med ham.
Så går de så av sted til Jairus sitt hus. Men så skjer det at Jesus blir heftet av en kvinne med en alvorlig sykdom. Hun blir helbredet etter å ha rørt ved Jesu kappe, og det utløser en samtale med Jesus om tro (se Mark 5:25-34). Synagogeforstanderen hører nok det som ble sagt til denne kvinnen og fatter nytt håp når han ser og hører hva som blir sagt. Men det er noe som gnager. Nå haster det.
Tvilen
«Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» Kanskje begynner han å tvile når disse kommer og ber han slutte å bry Jesus med umulige ting. I alt dette kaoset, som mannen må føle når anklagene kommer, tiden forsvinner og alt blir tyngre og tyngre, så må vel tvilen komme i fullt monn.
Så griper Jesus inn. Han hører det som sies, og sier til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro! Hun er ikke død. Hun sover.» Jesus vil også hjelpe når tvil og angst griper hjerte.
Hold fast på løfte
Hold fast på løfte som jeg ga deg da du bønnfalt meg. Jeg valgte jo å bli med deg. Jeg hørte og hører ditt rop, jeg så og ser din nød. Hold ut. Kom i hu denne kvinnen som nettopp ble frisk og frelst.
«Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror til Jairus sitt hus.» Merk det! Jesus vil ikke ha noe «stormøte eller helbredelseskampanje». Etter hendelsen påla han dem strengt om ikke å si noe om hendelsen.
Herre over døden
«Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» Odd Sverre Hove sier i en kommentar: «På gresk bruker Jesus verbet «kathévdoo», som i overført betydning også brukes om døden som en søvn (se 1Thess 5:6+10, Efes 5:14). Derfor signaliserer Jesus i v 39 hvordan troende kristne bør tenke om døden: Den er, på grunn av oppstandelsesbudskapet, essensielt sett bare en søvn mens vi venter på Herrens dag.» Så viser teksten at Jesus er Herre over døden. Ja, uttrykkelig siden fortellingen er nevnt tre ganger i det nye testamentet. Det gir oss håp når vi en gang møter den.
Hold fast på løfte du fikk
Benjamin Solheim sier videre i en kommentar: «Så kjære venner, frykt ikke bare tro! Denne datteren våknet opp fordi Jesus gikk med og reiste henne opp. Vi skal vinne seier over alt hva vi møter på fordi han er med og det var han som bad oss om å gå ut av båten å gå imot ham, tross alle bølger. Nøden kan bli stor iblant oss, vi kan miste ting og vi kan være nær ved å gå under, men da vil han komme som med denne mannen og si «frykt ikke bare tro». Hvordan skal vi da bare tro? Jo lytte til forkynnelsen som det står i Rom 10,17, troen kommer av forkynnelsen. Da vil vår tro øke og vår frykt minke.»
