4. søndag i treenighetstiden, 7. juli 2019
Matt 9,35-38
Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»
Jesus syntes synd på dem
Også i dag har mange mennesker det ondt på mange vis. Sult, sykdom, angst, nød, urettferdighet og undertrykkelse. Også i dag vil Jesus helbrede sykdom og plage. Men det står først at han underviste og forkynte evangeliet om riket.
Jesus ser en annen nød
Folket var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde. Her er grunnen til hans medynk: De har ikke noen hyrde. Det ser Jesus. Gud vil at menneskene skal ha hyrder.
Hyrde/gjeter
Hva oppgave skal en hyrde/gjeter ha? Jo, han skal gå foran og vise den rette veien. En som menneskene kan vende seg til når de var i tvil og villrede om åndelige spørsmål. En som kan avsløre åndelige falsknere. En som uredd kan avsløre ulven og jage han på dør. En sann hyrde leder flokken sin dit hvor de får mat og vann. Menighetens hyrde/gjeter er ansvarlig for at folket får høre livets ord rent og klart. Omvendelse og tro på evangeliet forkynnes til frelse. Hyrden/gjeter står fast på hele Guds ord. Han driver opplæring ut i fra Bibelen hva som er sant og rett, ikke ut ifra et menneskelige følelsesmessig og individualistisk menneskesyn.
Den åndelige nød
Odd Sverre Hove sier i en kommentar til teksten: «I Esek. 34 brukes bildet i en anklage til folkets ledere. De anklages for å ha ført folket vill, samtidig lyder løftet om en ny David som skal bli en god hyrde, jfr. Jesus som den gode hyrde. Her i vår tekst er det nærliggende å tenke seg folkets nød som den legemlige nød, sykdommene som Jesus helbreder. Samtidig peker også bildet til den åndelige nød som besto i at folkets ledere, fariseerne og de skriftlærde, hadde sviktet sitt hyrdekall, jfr. Mark. 6,34, hvor Jesus svarer på folkets nød med lære dem lenge og grundig. Her tegnes altså bildet av Jesus som den gode hyrde og samtidig ligger det her en antydning om at disiplene sendes ut som nye hyrder for folket.»
Situasjonen mange steder også i dag
Vår åndelige situasjon i Norge er mange steder forvirret og uklar, det lyder røster som kaller i de forskjelligste retninger. Mange av oss savner hyrder med åndelig autoritet. De kristne får ikke rett veiledning og støtte når «den politiske korrekthet» og den ledende åndsretning forlanger enighet og støtte.
Ofte må vi klage over at forkynnelsen er uklar. Det blir ikke skjelnet mellom Guds hellige lov og hans frelsende evangelium. Det blir talt om frelse og nytt liv uten at omvendelsens trange port blir nevnt. Det blir talt om kristendom uten Kristus, Guds lam som bar verdens synd.
Denne nøden driver oss til å be Gud sende oss rette hyrder, slike som er kalt og sendt av ham — hyrder som kjenner troens vei og evangeliets sannhet, og som derfor kan vise andre den rette veien til frelse.
Høsten begynner nå
«Høsten» er et fast bilde på Guds dom, hvor kornet og agnene skal skilles. Jesus mener at folkets nød er et tegn på at Guds dom er nær. Dommen blir her sett på med positivt fortegn – en rik grøde skal samles inn og mange mennesker skal bli frelst fra sin nød. Høsten og dommen er ikke bare noe framtidig, men også noe som begynner her og nå, for det er nå arbeiderne sendes ut for å høste. Guds rike er allerede nærværende. Frelsen fra Guds dom gis allerede her og nå til dem som tar imot Jesu budskap, Joh. 3,18f. Høstens arbeidere er få. Jesus tenker på seg selv og disiplene.
Derfor oppfordres disiplene til å be, v. 38. Som vi nevnte ovenfor blir nøden lagt inn i en kristen. Bønnen skal rettes til «høstens herre», altså til den allmektige Gud i himmelen. Det er Gud selv som vil velge ut og sende arbeidere. Å utruste og sende ut arbeidere er Guds egen gjerning. Jesus gjør dette på Guds vegne.
Be høstens Herre
«Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans»
Carl Fr Wisløff sier: «Ja, det må vi be om. Vi trenger mennesker som vil ofre alt og gå dit Gud sender dem. Vi trenger troens kvinner og menn som ikke vil bøye seg for vanskeligheter fordi de er under den allmektige Guds ordre.
Vi trenger mange slike. Og vel å merke: Vi trenger slike som Gud har sendt, kvinner og menn som har lært å kjenne Jesus i troen og som lever med ham i bønn og tro. Du som tror på Jesus skal få lov til å være med blant dem!»
Gud som skal handle
Det er Gud som skal handle. Det starter der. Da må alt vårt vike til side. Så blir vi ofte overveldet og nedslått når vi ser at oppgaven er så stor, ikke minst når vi ser på våre egne krefter og muligheter.
Så er det også befriende at alt ansvaret tar han. I din nød for familie, venner, naboer, bygda di, landet ditt så kan du hvile i dette løftet; Gud vil selv velge ut og sende arbeidere.
Kan hende du ikke får oppleve vekkelse eller at det «skjer noe» i kretsen rundt deg, men vit dog at Gud holder sitt løfte.
«Det er svar underveis, engler kommer med bud.
Om det drøyer, det fram dog skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud: kall på meg, og du hjelpen skal få!»
Høstens Herre, når du sender dine ut i arbeidsdrakt,
noen helt til jordens ende, andre inn i bønnevakt –
går de alle i det kallet du på hver av dem har lagt.
Dagens
gjerning ligger rede for at de skal gå i den,
derfor er du selv til stede der du sender dine hen.
Takk for alle som i kallet fikk frimodighet igjen!
Der
er de som gikk seg trette av den motstand verden gav.
Herre, du må gjenopprette mot som tvilen ødela.
Si til alle som fikk kallet: “Det var meg du fikk det fra!”
Tekst: Bjørn Braun (1968)
