Nyttårsaften – 31. desember 2018
Matt 11,25-30
På den tiden tok Jesus til orde og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen, unntatt Faderen, og ingen kjenner Faderen, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.»
Åpenbaringen
Å finne ut hvem Jesus er, bygger ikke på visdom eller forstand. Jesus selv lovpriser sin Far for at dette er noe som må bli åpenbart. Når noe blir åpenbart, betyr det at et forheng blir trukket til side så vi får se noe som vi ikke så før, men som alltid har vært der. Å se hvem Jesus er er noe som må bli vist oss. Denne kjennskapet til Jesus var det kun Faderen som hadde. Og den fulle kjennskapen til Faderen hadde kun Sønnen. Jesus kom for å åpenbare seg selv for oss, og samtidig åpenbare Faderen for oss.
“Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.” (Joh 1,18)
Hvilen
I denne åpenbaringen finner vi hvile. At vi kan streve og bære tungt gjennom livet, er en felles opplevelse vi alle har. Ofte bærer vi byrdene våre alene. Jesus inviterer oss til å komme til ham med det vi bærer på, hva det enn måtte være. Så vil han gi oss hvile. For å finne denne hvilen, oppfordrer han oss til hans åk på oss og lære av han. For å forstå dette bildet, må vi kunne litt om åkets funksjon. Slike åk ble på Jesu tid gjerne lagt parvis på okser når man pløyde åkeren. En av oksene var lederen og førte den yngre oksen, slik at den ble lært opp. Slik kan vi også lære av Jesus til å bære våre byrder på rett måte. Samtidig ønsker han å bære byrdene sammen med oss.
Jesu åk
Jesus kaller åket for sitt åk. Alt som er vanskelig, vondt og ondt i våre liv, har han tatt på seg som sitt åk (Jes 53,4-5). Døperen Johannes pekte Jesus ut blant folkemengden og erklærte: “Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!” (Joh 1,29). Side om side med Jesus, der vi går i tospann med han og med hans åk på oss, finner vi hvile for vår sjel (v.29). Hans åk er godt og lett, for han bærer hele byrden. Han fører oss helt frem til vår Far. Helt frem til det evige liv.
