Joh 10. 1-10
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som går inn gjennom døren, han er fårenes hyrde. For ham lukker dørvokteren opp. Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst. Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst. Denne lignelsen fortalte Jesus til dem, men de skjønte ikke hva det var han talte til dem.
Jesus talte da igjen: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er døren inn til fårene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere. Men fårene hørte ikke på dem. Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde. Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.
Høre Jesu røst, hyrdens røst.
Litt om «fårene» Det er det mest enfoldige av alle dyr. Men de har den egenskapen at de er raske til å høre sin hyrdes stemme. De følger for øvrig ikke andre enn sin hyrde, men holder seg alltid til hyrden og kommer når han lokker på dem. Bare prøv å være med en sauebonde. Når du lokker på sauene så vil de ikke komme, men så fort sauebonden lokker så kommer de med en gang.
Hvor lyder hyrdens røst:
Han gir seg til kjenne i det han sier i Guds ord. Hva vil det så si å lytte etter hans stemme? Da må du først og fremst lese og høre i Guds ord. Det er der Han først og fremst gir seg til kjenne.
Njål Skrunes poengterer i fortolkningsserien «Bibelverket» at starten av Hebreerbrevet sier noe viktig om dette: «Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen.» Fram til Jesus kom, talte Gud «mange ganger og på mange måter til fedrene gjennom profetene». På denne tiden talte Gud fragmentarisk og gradvis, og det skjedde via eksempelvis drømmer, visjoner, hørbare stemmer eller engler (mye mer kunne vært sagt om dette). Denne talen var «til fedrene», altså til jødefolkets stamfedre fra Abraham av.
Men fra og med Jesu komme er det gjennom ham og hans apostler at Gud taler, og denne talen er helhetlig og rettet til alle mennesker. Vi skal derfor i dag være svært forsiktig med å tolke dramatiske hendelser som Guds tale. – Vi skal også være svært forsiktig med å søke og legge vekt på såkalte drømmer, syner og direkte tale. (min merkn.)
Hvordan og hva sier han?
Han forkynner lov og evangelium. Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. Hva kaller han deg, mon tro? En synder, den fortapte?
Har du hørt Hans stemme når han sier «Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, du skal hedre din far og din mor.» Ble du da skyldig?
Har du hørt Hans stemme når han sier «Jeg, jeg er den som utsletter dine synder for min skyld», «Jeg gir deg en ny kledning»?
Har du hørt hans lokkende stemme i Hans ord i Skriften? «Kom til meg alle dere som tørster, som har tungt å bære (den store syndebyrden), som strever med den store skylden. Og Jeg vil gi dere fred og hvile».
Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst. Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst.
«Et Guds barn kjenner igjen Jesu røst. Da kan de også fly og sky alle vranglærere som forkynner en annen Jesus. Den Gode Hyrde, Jesus Kristus, lære oss ved sin Ånd rett å kjenne Hans ords røst, så vi henger ved Ham og følger Ham alene». (M. Luther)
Du kommer ikke utenom Jesus.
Vil du bli frelst – så må du veien om Jesus.
Vil du forstå Bibelen/skriftene – så må du veien om Jesus.
Vil du se meningen med livet – så må du veien om Jesus.
Vil du forkynne Guds ord – så må du veien om Jesus.
Når du kommer til himmelens port, og det gjør du visselig en gang, så står du foran døren inn til evigheten– så må du veien om Jesus som er døren. Vil Han da kjenne deg? Sier Han da gå inn til den evige hvile eller gå bort fra meg? (Mat. 25.32)
Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde.
Jeg er hyrden. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod. Det er mitt ansvar. «De fortapte vil jeg oppsøke, og de bortdrevne vil jeg føre tilbake, og de sønderbrutte vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke – Esekiel 34,16»
DU KJEM IKKJE UTANOM JESUS (Trygve Bjerkrheim)
Du kjem ikkje utanom Jesus, om du inn til livet vil gå.
Får han ikkje synet deg gjeva, Guds rike du ikkje kan sjå.
Du kjem ikkje utanom Jesus. Han livet og sanninga er.
Eit fyrlys på nattsvarte fjorden, Den veg som til paradis ber.
Du kjem ikkje utanom Jesus. Han heilar dei sværaste sår.
Der vinter og vonløysa råder, Han kjem med den gildaste vår.
Du kjem ikkje utanom Jesus, det einaste haldet som held
I livet, i døden, i domen det einaste namnet som gjeld.
So gjev då ditt hjarta til Jesus, Sitt liv han for deg gav eingong.
Om vegen er smal, han deg fører til æveleg sæla og song.
