Joh 13, 30 – 35.
Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt. Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen herliggjort, og Gud ble herliggjort gjennom ham. Og er Gud blitt herliggjort gjennom ham, skal Gud også herliggjøre ham, og gjøre det snart. Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kan dere ikke komme. Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»
Hva mener Jesus med dette: «Nå er Menneskesønnen herliggjort»? Bo Giertz sier det kunne vært oversatt: «Nå ble Menneskesønnen herliggjort». Foranledningen er: Judas har gått ut for å forråde Jesus. Altså: Sperrehaken er utløst, Getsemanekampen er tilbakelagt. Den definitive avgjørelsen er tatt. Det er ingen vei tilbake. Prosessen er satt i gang. Den kan ikke stanses før den har knust Jesus. Noe avgjørende skjedde nå, nemlig det som Skriftene helt fra 1.Mos.3,15 peker fram mot. Hele Jesu komme og jordeliv var siktet inn mot dette.
Hva innebærer så denne herliggjørelsen? At han får tilbake den herligheten som han hadde før han ble menneske? Egentlig noe mye mer. Bo Giertz sier det slik: «Det avgjørende er at han blir herliggjort ved å gi sitt liv i døden, ved tilsynelatende å bli utslettet, som hvetekornet i jorden. Slik blir Gud «herliggjort i ham». Gud som kunne dømme verden, stiger istedet ned på jorden i Sønnens skikkelse, og dør for den onde verden. Og når Sønnen nå gjør dette, skal Gud «herliggjøre ham i seg selv» ved å oppvekke ham og sette ham på sin høyre side. Og det skal han gjøre ganske snart. Dette er det egentlige innholdet i de hendelser som nå er utløst, det som for verden later til å være et blodig voldsdrama. I selve verket er det Guds herlighet som bryter fram.»
Menneskeord blir for små til å forklare dette fullt ut, men her – fra dette punkt – er altså Jesus inne i herliggjørelsesprosessen.
Min erfaring er at det er når jeg ser min egen synd og svikt, og får komme til min Frelser med den, det er da jeg ser storheten i hans herliggjørelse. Det er når jeg ser at det var for min synd – for alle mine nederlag – at Jesus gikk denne lidelsesveien, det er da det blir stort og faktisk herlig (!) også for meg, at han var villig til å være min stedfortreder under Guds hellige vrede over min synd. For det Jesus egentlig ville med å gå denne lidelses- og herliggjørelsesveien var jo at jeg og du skulle få del i hans herlighet både her og nå og for evig. Oppdager du og jeg dette, da blir Jesus Kristus herlig – og herliggjort – for vårt indre øye!
Når synderen rett ser sin våde, i sjelen dypt besværet går
og Jesus kommer med sin nåde, og legger den på hjertets sår,
da slukkes sorgen salig ut. Da blir det glede stor i Gud.
(Landstad)
