Joh.21,15-19.
Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»
Første gang når Jesus her spør Peter om han elsker ham, så bruker han etter den greske grunnteksten ordet «agapao». Det betegner guddommelig kjærlighet. Kanskje vi undres? Kan et menneske elske Gud – med guddommelig kjærlighet? Ut fra vår syndefalne natur kan vi absolutt ikke det. Peter hadde ganske nylig bevist hvor mye svik og svikt det var i hans hjerte da han i forkant av Jesu korsfestelse 3 ganger fornektet ham. Det var ille. Men forunderlig nok, Jesus kan gjøre noe godt ut av ondt. Vi ser at Peter blir bedrøvet når Jesus tredje gang spør ham om han har ham kjær. Om dette sier Studiebibelen: «Denne bedrøvelsen gjorde ham godt. Han visste at alt det han hadde gjort, var kjent av Jesus, men han visste også at Jesus kjente til noe mer. Han kjente hans hjerte. Om han hadde falt, hadde ikke troen sviktet hos ham. Det visste Jesus (Luk 22,32), og Peter visste at han visste det!»
2.Kor.7:10 sier «For bedrøvelse etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer.» Hva er bedrøvelse etter Guds sinn? Hva er en bedrøvelse som gjør godt? Jeg kan ikke se det annerledes enn at det er en bedrøvelse som ser sant på egen synd og svik. En bedrøvelse som ikke bortforklarer. Men erkjenner. Ærlig innfor Gud. Ikke gjemmer seg for Gud. Ikke ønsker å holde noe hemmelig for Gud. Sannhet i hjertets innerste.
En slik ærlighet hadde Peter. Vi ser det også i Luk.5. Her ber Jesus Peter å kaste ut fiskegarnene på dagtid. Forut hadde de fisket hele natten (normalt beste fisketid) uten å få noe. Peter var profesjonell fisker. Jesus var tømmermannssønn. Mye tyder på at Peter anså det enda mer håpløst å fiske nå enn om natten. Men siden Jesus sa det så gjorde han det. De fikk så mye fisk at garnene holdt på å sprenges. Da «falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!» Men Jesus gikk ikke. Han går ikke fra dem som erkjenner sin synd. Det var jo nettopp for å frelse syndere Jesus kom! I Luk.5,32 sier han: Det er ikke de friske som trenger til lege, men de som har ondt!
Derfor: Det ligger en hemmelighet her. Den åpenbares for dem som i sin syndenød vender seg til Jesus. De kan få oppdage sannheten i det Johannes sier i 1. Joh.4,10: «I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin sønn til soning for våre synder.» Oppdager du dette, da har du del i guddommelig kjærlighet! Da kan du også få vandre i gjerninger han har lagt ferdig for deg!
Vennlig hilsen
Knut Lid
