Joh 4,4-26
Han måtte reise gjennom Samaria, og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»
Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus.«For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»
Jesus bruker ofte vannet som bilde på livet. Det levende vann som strømmer frem og blir til en kilde.
Det kommer en sliten dame ut til brønnen for å hente vann. Livet hennes var ikke akkurat rosenrødt, og hun måte fornedre seg til prostitusjon for å få mat på bordet. Det gnager i samvittigheten hennes, og hun har det ikke godt.
Det er ikke ulikt dagens vanskeligstilte, som lever av det som dagen vil bringe med seg.
Så skulle livet vært så mye mer. Drømmen var å kunne gifte seg med en snill mann, og skape en familie. men slik gikk det ikke.
Jesus kom denne damen i møte med utstrakte armer, akkurat som han og idag møter alle med utstrakte armer. Det er ingen begrensning til de vellykkede og pene. Heller ikke hvilken samfunns rang du har. Jesus spør bare om du vil ta imot det levende vannet.
Damen kom til brønnen for å hente vann, men fikk ta imot det levende vannet fra Jesus. Og nå kommer det som jeg synes er utrolig flott: hun dro inn til byen og vitnet for folke der på stedet, og fikk med seg en stor folkemengde ut til Jesus. Det var altså en av byens minst respekterte som kom inn med bud om Jesus, men en av byens minst respekterte. En som de fleste ikke brydde seg om å høre på engang. Men det denne damen opplever sammen med Jesus, er så sterkt at hun glemmer hvem hun er, og går. Så ser vi at historien gjentar seg. Jesus går ikke etter pomp og prakt, eller det vellykkede. Nei han kommer til de trengende. De som har et mislykket liv. Der det er brutte relasjoner. De som ikke får det til.
Gjør dette noe med våre holdninger til våre medmennesker? Og vårt forhold til Jesus?
