Joh. 1, 1 – 14
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys.
Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.
Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.
Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.
Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
For over 40 år siden kom det ut en teologisk bok med tema fra Det Gamle Testamente. Bokens tittel var: ”Den skjulte Gud”. Vi leser om Moses som skulle få stå i en fjellkløft. Gud dekket ham med sin hånd da han gikk forbi, han fikk ikke se Gud. ”men mitt ansikt kan ingen se.” 2 Mos 33,21 – 22
Med Jesu ble alt annerledes. ”Og vi så hans herlighet” skrev Johannes. Juleevangeliet etter Johannes er skrevet inn i en religiøs verden som var like motsetningsfull som vår. Den regjerende ideen da Johannes skrev sitt evangelium var ideen om ordet, eller logos som grekerne kalte det. Johannes grep tak i dette og sa, det er Jesus som er dette Ordet. Den himmelske har tatt bolig i et menneske.
Jesus var der da livet ble til, han var der da lyset ble til. Ja, Jesus er lyset. Lyset er et kjent begrep i mange religioner. I Egyptiske religion med solguden Ra i spissen brukte de lyset som bilde på sin Gud. Johannes skrev sitt evangelium til mennesker som levde i sin samtid.
Det skrives mye om Gud og guddommelige krefter også i vår tid. Men for det meste er det en Gud uten ansikt, en Gud som ikke krever anger, som ikke krever bekjennelse av synd eller ondskap. Det snakkes lite om en ond makt, mer om energier.
Det enestående med den kristne tro, er at vi små syndige mennesker kan eie hele guddommens fylde. Underet er at Jesus ble fattig for at vi skulle bli rike, rike på nåde og forlatelse. Og derfor kaller han oss til å følge ham! Utfordringen fra Johannes sin penn lyder slik på 1. juledag: «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.»
