Allehelgensdag 4. november 2018
Matt. 5, 13 – 16
“Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!”
Startpunktet for vandringen
På fjellet i Galilea satt fiskere som hadde forlatt alt og slått følge med Jesus. De var ikke døpt, de hadde direkte fellesskap med Frelseren der de satt. “Dere er verdens lys”. Slik startet han med å erklære dem rettferdige og lysende. Vi, for vår del, får holde fast på ordene som leses hver gang det er dåp i en kirke, 1 Pet. 1,3: “Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde”. Der er vårt startpunkt for vandringen.
Visst er det fint å delta på samlinger, gudstjenester, og å høre prekener, men hensikten med alt dette er også at vi skal lyse for mennesker i hverdagen!
“Dere er jordens salt!”
Utgangspunktet for uttrykket er en annen fortelling fra Bibelen, om Abraham ved Sodoma og Gomorra. Abraham forhandlet med Gud og sa: «Se, jeg har våget meg til å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske. Enn om det mangler fem på de femti rettferdige? Vil du ødelegge hele byen på grunn av de fem?», 1 Mos. 18. 27-28. Det var ikke 45 rettferdige, ja det var under fem! Derfor kom Guds dom over byene.
Så kan vi jo tenke at vi har hatt kristendommen i over 2000 år! Hvorfor er ikke verden blitt bedre, spør noen. Nytter det? Nå har vi også hatt såpe i hundrer av år og vi blir fortsatt skitne. Derfor må vi vaske oss hver dag likevel! Slik må også en Jesu etterfølger leve i daglig syndsbekjennelse og trosbekjennelse. Å være salt er å være rettferdig i det vi gjør, slutte å klage, bidra positivt, tilgi dem som gjør oss i mot og vise kristent omsorg. Slik kan troen gjennomsyre.
Den rettferdighet Gud gir
Allehelgensdag er dagen for det store utsynet; byen som ligger på fjellet og ikke kan skjules og den store hvite flokk som ingen kan telle, av alle ætter og tungemål. Allehelgensdag er også dagen da vi tenker på våre, på dem som er gått foran, på dem som betydde noe for våre liv og for vår tro, på dem som knelte ved alterringen i kirken og som vi nå får tro kneler ved Guds trone i den usynlige del av ringen. Allehelgensdag er fremfor alt dagen da vi blir minnet om at Guds folk alltid er et folk på vandring.
Dette er dagens hovedtema. Så har dagen også blitt feiret som reformasjonsdag i vår kirke, både på grunn av sammenfall av tidspunkt i oktober/november, men ikke minst på grunn av sammenfall i sak: Guds rettferdighet er ikke den rettferdighet vi har, men den rettferdighet Gud gir. Derfor kan alle stå rettferdige for Gud, ved å tro på Jesus og hans løfter!
Et lysglimt underveis
Så er vi alle som tror på vandring gjennom livet og frem til den himmelske by! Vi er borgere av denne byen så sant vi har mottatt og tar vare på borgerskapet Jesus gir. Enn så lenge er vi underveis. Allehelgensdag er et lysglimt underveis, en hjelp til se målet og å fortsette vandringen!
